Valdrestraner på høstmyra

Traner. Enten jeg hører trompetstøt fra tåkelagte flyer eller ser en familie spankulere ute på de vidstrakte fjellmyrene tilfører det meg en ekstra stemning, en følelse av villmark. De gjemmer seg ikke, de trosser det åpne landskapet! Med årvåkent traneblikk og med hodet høyt hevet over myrvegetasjonen registrerer de den minste bevegelse. Å snike seg innpå disse stolte og elegante fuglene på åpen vidde er umulig, men hvis de slår seg ned på ei lita myr med mye vegetasjon rundt finnes det en liten mulighet hvis man tåler å bli våt på albuer og knær. Og blåser det godt så løv og kvister beveger seg betydelig øker sjansen for at du kan komme innpå dem. Bildene under er fra en vindfull septemberdag iår hvor tranene hadde trukket litt lenger ned i terrenget og vegetasjonen rundt myra var perfekt for sniking :-)

Trane (Grus grus)  Legg merke til de rustbrune flekkene på ryggen, det kommer av at den har gnidd ryggen inn med jernholdig/leirete myrvann under ruginga!.

Ungfugl og voksen i miljø. 

I flukt mot tåkelagt fjellheim.

Alltid vaktsomme...