Tåka lå som graut utafor soveromsvinduet da jeg sto opp. På tide å komme seg ut i felt med andre ord.
Etter en rask kaffe og frokost, satte jeg kursen mot Napperødtjernet. Tåka skulle vise seg å være veldig lokal og forsvant på veien ned mot Goksjø. Men over vannflata hang det fortsatt brukbart med dis.
Vel framme ved Napperødtjernet kunne jeg konstatere at disen danset over tjernet, samtidig som sola gjorde forsiktige framstøt gjennom skyteppet og traff åskammen i sørenden.
Jeg knipset litt, slappet av litt og trakk inn den klare friske lufta en fuktig maimorgen ved tjernet gir.
Ørene fikk også en behagelig start på dagen. Trepiplerker, diverse trostefugl, spetter, sangere og meiser deltok i skogens morgenkor.
Det var ikke bare fuglene som er i farta om dagen men også planter og vekster. Det spirer og gror.
Ting er i utvikling. Jeg står nok rimelig stille, gjerne med kamera i hånd, men alt rundt meg ute i naturen og ved tjernet her er i konstant forandring og i høy aktivitet på denne tiden av året.
En ting er sikkert: Man finner ro ved et stille men allikevel svært aktivt skogsvann :-)
Disen ble liggende også enkelte steder på vei hjem og da jeg skuet en haug med gjødsel i disen, ja da var det bare å stoppe...... :-)
Velkommen!
Alle bilder er copyrighted og kan ikke bli brukt av andre uten min tillatelse. Alle rettigheter reservert @Rune Olsen/RolFoto
fredag 20. mai 2011
søndag 15. mai 2011
Sandlo; vitne til et skuespill
Jeg ante fred og ingen fare da jeg gikk litt utenfor allfarvei og skulle krysse et lite område med fin grus og sand.
Men det var noen andre som ante uråd......og bare noen meter fra meg pilte det ut en sandlo, tilsynelatende hardt skadet! En annen holdt vakt litt lenger på sida. Her snakker vi bekymrete foreldre, og som gode eksempler for standen dro de i gang en iscenesettelse et teater verdig, for å dra oppmerksomheten bort fra sine ufødte små.
Pappa'n peip og smøyg seg fram og tilbake, for så å stikke hodet opp igjen for å få bedre oversikt over situasjonen. Moder'n var mye mer teatralsk og spilte ut sine beste kort som skuespiller.
Med ene vingen i været, lett baksende og sjanglende, krøyp hun seg bortover. Noen ganger stupte hun i bakken..altså hun brukte alle triks i boka for å virke som et lett bytte!
Det som overrasket meg mest var at hun nesten "angrep" meg der jeg lå på bakken. Hun var ikke langt unna på det nærmeste så vi snakker om en riktig så tøff dame her :-)
I slike situasjoner hvor de ligger på egg prøver man å være raskest mulig mht fototid, så etter en kort men særdeles underholdene forestilling trakk jeg meg sakte tilbake. Fru sandlo la seg raskt tilbake på sine egg, årvåken og klar til ny forestilling hvis det måtte behøves!
Men det var noen andre som ante uråd......og bare noen meter fra meg pilte det ut en sandlo, tilsynelatende hardt skadet! En annen holdt vakt litt lenger på sida. Her snakker vi bekymrete foreldre, og som gode eksempler for standen dro de i gang en iscenesettelse et teater verdig, for å dra oppmerksomheten bort fra sine ufødte små.
Pappa'n peip og smøyg seg fram og tilbake, for så å stikke hodet opp igjen for å få bedre oversikt over situasjonen. Moder'n var mye mer teatralsk og spilte ut sine beste kort som skuespiller.
Med ene vingen i været, lett baksende og sjanglende, krøyp hun seg bortover. Noen ganger stupte hun i bakken..altså hun brukte alle triks i boka for å virke som et lett bytte!
Det som overrasket meg mest var at hun nesten "angrep" meg der jeg lå på bakken. Hun var ikke langt unna på det nærmeste så vi snakker om en riktig så tøff dame her :-)
I slike situasjoner hvor de ligger på egg prøver man å være raskest mulig mht fototid, så etter en kort men særdeles underholdene forestilling trakk jeg meg sakte tilbake. Fru sandlo la seg raskt tilbake på sine egg, årvåken og klar til ny forestilling hvis det måtte behøves!
mandag 9. mai 2011
Sivhøne, en helt ny nabo
Alltid spennende med nye naboer og at dette flotte paret skulle flytte inn i nabolaget var en liten overraskelse.
I en ytterst liten dam i utkanten av Runarskauen har de funnet sitt hjem. En lite sumpstykke følger med til dammen og inne i her liker de seg godt. Her kan de leve litt tilbaketrukket fra et ellers godt befolket og hektisk område.
Som god nabo, under 100m å gå, man jo hilse på paret. Ved første møte tok jeg det rolig og så an de nyankomne. Ingen brå bevegelser, bare lot de få vite at jeg var her. Etterhvert blir de vant med deg og så lenge man tar det sakte og rolig kan man få de på greit hold. Gode naboer :-)
Etterhvert la jeg meg ned i sumpen og prøvde å få cleen shots av de. Gjennomvåt etter stund, klarte hjeg faktisk å få de både nærme og delvis "reint". Mens jeg lå der i sumpen hoppet det faktisk en bokfink rundt beina på meg!
Ser ut til at disse trives i nabolaget, da fruen dreiv å pussa opp kåken mens jeg var på besøk. Mannen i huset var mer opptatt, til tider, å kurtisere fruen. Ikke mye lys som slipper til her inne, så actionbilder av kurtisen blir vanskelig, ihvertfall med en lyssvak linse!
Et hyggelig besøk har det vært og fruen stakk hodet sitt ut av kåken for å se om gjesten endelig hadde tenkt å komme seg hjem!
Og gjesten gikk til slutt hjem god og mett på opplevelser :-)
I en ytterst liten dam i utkanten av Runarskauen har de funnet sitt hjem. En lite sumpstykke følger med til dammen og inne i her liker de seg godt. Her kan de leve litt tilbaketrukket fra et ellers godt befolket og hektisk område.
Som god nabo, under 100m å gå, man jo hilse på paret. Ved første møte tok jeg det rolig og så an de nyankomne. Ingen brå bevegelser, bare lot de få vite at jeg var her. Etterhvert blir de vant med deg og så lenge man tar det sakte og rolig kan man få de på greit hold. Gode naboer :-)
Etterhvert la jeg meg ned i sumpen og prøvde å få cleen shots av de. Gjennomvåt etter stund, klarte hjeg faktisk å få de både nærme og delvis "reint". Mens jeg lå der i sumpen hoppet det faktisk en bokfink rundt beina på meg!
Ser ut til at disse trives i nabolaget, da fruen dreiv å pussa opp kåken mens jeg var på besøk. Mannen i huset var mer opptatt, til tider, å kurtisere fruen. Ikke mye lys som slipper til her inne, så actionbilder av kurtisen blir vanskelig, ihvertfall med en lyssvak linse!
Et hyggelig besøk har det vært og fruen stakk hodet sitt ut av kåken for å se om gjesten endelig hadde tenkt å komme seg hjem!
Og gjesten gikk til slutt hjem god og mett på opplevelser :-)
torsdag 5. mai 2011
Alt annet enn sivhauk.....
Optimistisk satte jeg meg i bilen en grytidlig morgen, med sivhaukene på Borrevannet for øyet.
Morgendisen kledde landskapet inn i et dust og behagelig slør, mens sola sendte sine første forsiktige stråler over horisonten i øst. Disen kjempet og holdt stand mot sola langt utover i morgentimene. Et fascinerende syn når disen får en gyllen beige tone av morgensolas rødmende gjennomlys.
Jeg fant meg en flott plass med god oversikt over takrørskogen i sørenden, hvor sivhaukene jakter. Godt skjult er man og. Men ingen av de tre individene som holder seg her nå, ville la seg fotografere på godt hold, så da går man litt lei etter noen timer. Bildet under er det "beste" fra seansen og er hardt croppet. Men jeg har ikke gitt meg :-)
Flere sivspurv holdt meg med selskap rundt "standplassen" min og jeg sender en takk til dem for det.
For det var svært lite som skjedde iløpet av de tre-fire timene jeg sto der.
Så nok var nok, nå ville jeg i skauen. Turen gikk til Napperødtjernet, et vernet myr og skogsområde i Sandefjord. Her trives jeg godt. Her kan jeg sette meg ned, slappe av, bare være....men ikke denne gangen!
En gjeng glade, våryre karer med store "vorter og byller" holdt konsert. Assosiasjonene gikk raskt til Lemmy og Motorhead, men sjøl han må bli imponert av denne gjengen. "Groupiesene" var så absolutt til stede og jeg så flere "kosegrupper" som ikke la skjul på hva de holdt på med! De lå rett og slett paddeflate for gutta. Bilder av sånt får man jo ikke ta, så jeg ble avspist med et par poserende medlemmer av "bandet".
Etter et innblikk i paddenes rock'n'roll-liv passet det jo fint og avslutte kvelden rolig på Preståsen i Sandefjord og se på solnedgangen derfra....
Morgendisen kledde landskapet inn i et dust og behagelig slør, mens sola sendte sine første forsiktige stråler over horisonten i øst. Disen kjempet og holdt stand mot sola langt utover i morgentimene. Et fascinerende syn når disen får en gyllen beige tone av morgensolas rødmende gjennomlys.
Jeg fant meg en flott plass med god oversikt over takrørskogen i sørenden, hvor sivhaukene jakter. Godt skjult er man og. Men ingen av de tre individene som holder seg her nå, ville la seg fotografere på godt hold, så da går man litt lei etter noen timer. Bildet under er det "beste" fra seansen og er hardt croppet. Men jeg har ikke gitt meg :-)
Flere sivspurv holdt meg med selskap rundt "standplassen" min og jeg sender en takk til dem for det.
For det var svært lite som skjedde iløpet av de tre-fire timene jeg sto der.
Så nok var nok, nå ville jeg i skauen. Turen gikk til Napperødtjernet, et vernet myr og skogsområde i Sandefjord. Her trives jeg godt. Her kan jeg sette meg ned, slappe av, bare være....men ikke denne gangen!
En gjeng glade, våryre karer med store "vorter og byller" holdt konsert. Assosiasjonene gikk raskt til Lemmy og Motorhead, men sjøl han må bli imponert av denne gjengen. "Groupiesene" var så absolutt til stede og jeg så flere "kosegrupper" som ikke la skjul på hva de holdt på med! De lå rett og slett paddeflate for gutta. Bilder av sånt får man jo ikke ta, så jeg ble avspist med et par poserende medlemmer av "bandet".
Etter et innblikk i paddenes rock'n'roll-liv passet det jo fint og avslutte kvelden rolig på Preståsen i Sandefjord og se på solnedgangen derfra....
Abonner på:
Innlegg (Atom)