Fargefattige vinterbilder....

 .....og et ordfattig innlegg :-)

"Vinterskrud"  Bildet er tatt ved Napperødtjernet, Sandefjord

"Vinterblomst"  Bildet er tatt ved Granholmen, Sandefjord

" Jøtulovn"  Bildet er tatt i Heia, Andebu

"Kveldstemning i vinterskogen"  Bildet er tatt ved Napperødtjernet, Sandefjord

Januarbilder fra skogen

Januar har hittil vært uvanlig mild og snøfri. Men enkelte kortvarige vinterdager har det vært :-)

Noen få relativt kortvarige turer helt i nærheten har det blitt for å forevige de spede forsøkene på vinter som hittil har vært, inntil nå! Nå har vinteren endelig kommet, og da har jeg brukt tid på uteaktivitet med ungene og litt skigåing, istedenfor foto. Ålreit med en liten pause også!

Bildene under er alle fra småturer i nærområdet nå i januar.

"Januarkontrast, sol og frost"  Bildet er fra Heia, Andebu

"Furu, værbitt" Bildet er fra Heia, Andebu

"Vinterlinjer"  Bildet er fra Storås, Stokke

"Ukjent"  Bildet er fra Gullkrona, Tønsberg (s/h)

"Trollskog"  Bildet er fra Napperødtjernet, Sandefjord (s/h)

"Snøhvit bjørkeskog"  Bildet er fra Storås, Stokke (s/h)

Kampdag på Runarbanen: Gråtrosten og meitemarken

Fieldfare vs Earthworm

 Det er matchdag på Runarbanen: "Den Grå Eminense"  møter "De Underjordiske"
Jeg har lagt meg paddeflat på tribunen, også kalt fotballbanen. De første matchene går grytidlig av stabelen så jeg har hele tribunen for meg sjøl. Med lett tjatring introduserer den første gråtrosten seg og lander på arenaen.
Motstanderen har flyktet og gravd seg ned under gressteppet. Med hodet på skakke lytter gråtrosten etter motstanderens første trekk. Etter en liten stund ser det ut til at motstanderen har gjort sin første feil, gråtrosten gjør et lite byks og spidder bakken med nebbet sitt, men bommer på målet! En ny kjapp nebbsving påfølger. Ser ut til at gråtrosten har fått inn et tellende slag. Gråtrosten har festet grepet, bakkroppen på meitemarken er godt plassert i dødens posisjon i nebbet dens. Meitemarken stritter febrilsk imot, men gråtrosten drar iherdig i bakkroppen til marken.Gråtrosten står nå nesten på tå for å prøve og få løsnet motstanderen fra jorda. Plutselig slipper marken opp for krefter og marken fyker opp i lufta. Gråtrosten låser blikket på målet og fanger den i lufta, den sjonglerer nærmest med offeret for så å tilrettelegge offeret som måltid. Harde bud på disse kampdagene på Runar!!

Vandrefalk i farta

Panorert vandrefalk  (Falco peregrinus) Nykvåg, Vesterålen

 Klikk på bildene for best mulig visning

Vandrefalken er verdens raskeste skapning.  Med sammenlagte vinger i loddrette stup kan de oppnå en fart på over 300 km/t!  I vanlig horisontal forflytningsflukt går det ikke like raskt, men de kan aksellere betydelig hvis de vil eller må. I fjor sommer fikk jeg mine to beste bilder av vandrefalk og det med en ukes mellomrom og på to vidt forskjellige plasser, nemlig i Valdres og i Vesterålen.
 Ovenstående bilde av panorert vandrefalk var så absolutt ikke meninga og panorere! Denne vandrefalken hadde slått en krykkje rett nedenfor krykkjekolonien i Nykvåg havn, Vesterålen. Krykkje lå i vannet midt i havna i svime eller allerede død. Falken prøvde fortvilet å få tak i byttet, men hundrevis av krykkjer plaget falken såpass mye at hvert eneste forsøk bare ble med nesten. Denne seansen holdt på ganske så lenge før falken gikk lei. Jeg hadde tatt en del avstandsbilder, som seinere ble slettet pga av nettopp avstanden, og innstillinga på eksponeringa var blenderprioritert og tilpasset lys bakgrunn. Så når falken bestemte seg for å retirere og dro raskt forbi nærmeste nyken med mørk bakgrunn ble lukkertida deretter treg. Og jeg tenkte:  Dett var dett, null brukandes bilder! Men jeg skulle ta feil, ett av bildene ble jeg absolutt fornøyd med, dere ser den over.
Bilde nr 2 her er fra Valdres, nærmere bestemt sandtaket ved Vasetdansen. Jeg var egentlig ute etter sandsvaler i flukt, da det finnes en liten hekkekoloni her. Sandsvale i flukt uten himmelbakgrunn er vel noe av det vanskeligste jeg kan tenke meg.  Låvesvale er faktisk enklere, de er ofte lettere å "forutse" fluktbanen på, de har oftere lengre og rettere fluktbaner enn sandsvalene og taksvalene. Som dere skjønner ble resultatet magert, men mot himmelbakgrunn fikk jeg da noen som absolutt ble ålreit. Jeg hadde bladd gjennom bildene på LCD-skjermen og sto og så på en begynnende solnedgang da jeg fikk øye på denne voksne vandrefalken komme susende mot meg. Eksponereinga var ferdig innstilt, det var bare å finne fokus. Fokus ble låst og knatringa var tilbake. Etterpå var det bare å nyte synet av falken på LCD-skjermen og kaste et siste blikk på solnedgangen, før jeg vendte snuta hjemover, hvor en kald øl stod og ventet utålmodig :-)

Voksen vandrefalk en sommerkveld i Valdres

Tyskerne har inntatt Folehavna Fort...igjen!

Nyttårsaften 2011 sto jeg opp tidlig. Planene var å få med meg soloppgangen ute på sørspissen av Vesterøya, i Sandefjord kommune, nemlig Folehavna. Under 2. verdenskrig beslagla tyskerne denne strategisk beliggende kystperlen og anla Folehavna Fort. Rester etter denne befestningen er synlig over store deler av området.
Det er lenge siden okkupantene ble drevet bort, men lite kunne jeg ane at fortet var inntatt på nytt...
Vel framme, et godt stykke tid før den oransje kula bryter horisonten, aner jeg menneskelige siluetter i det fjerne ved det yttersete forsvarsverket. Hvem pokker "våger" å være på plass før meg? tenker jeg kort. Meninga var jo selvfølgelig å ha hele området for meg sjøl. Litt seinere oppdager jeg et bål med tre tomme soveposer rundt. Da er det ihvertfall ingen lokalt forankrede fuglefolk eller fotografer, tenker jeg. Nå er jeg virkelig nysgjerrig! Jeg nærmer meg "okkupantene" og hører brått tyske gloser bli kastet ut i atmosfæren.
Karen ved kanonstillinga roper et eller annet til kameraten i mitraljøsebua. Men disse gutta hadde ikke med seg skarpladde våpen eller onde hensikter, bare noen glade, i overkant ivrige, tyske fotografer som hadde overnattet ute i forsvarsverket for å være ekstra tidlig ute til soloppgangen!!
Alltid moro å treffe på likesinnede, sjøl om tysken min er under enhver kritikk :-)
Uansett, vi som tok oss tid til et grytidlig besøk i havgapet ble betalt med en utrolig stemningsfull morgen og soloppgang!

En ukjent mot morgenhimmelen

Bare en tysker med skarpladd kamerahus

Kronglefurua på vest

Mitraljøsebua ytterst, her har jeg tilbrakt utallige timer i uvær for å studere sjøfugl

Note i landskapet

Værslitte svaberg rett før soloppgang

Motlys, uværet Dagmar og måker

Mens uværet Emil fester grep ute i Skagerak akkurat nå, sitter jeg inne og ser på bildene fra "smulene" av en annen storm, nemlig Dagmar. Regnet pisker intenst ute nå, mens denne dagen bildene er tatt var det bare sjøsprayen som for gjennom lufta, samt.noen måker på matjakt. En flott soloppgang var akkurat betraktet og satt pris på sammen med en kopp kaffe. Et mjukt motlys åpenbarer seg mot der måkene matletet. Jeg rigger meg til på en ytterst liten gressflekk, blant tusener av rullesteiner, så langt nede mot brenningskanten som mulig. Sjøen fråder, det er fart i både sjø og fugl. Liggende med en hettejakke over huet og kamerautstyret  var det bare å fyre løs....

Klikk på bildene for best kvalitet.