Himmelens sluser står på vid gap. Et mørkt og dystert teppe ligger over landskapet og spytter ut
enorme mengder vanndråper. Små bekker begynner plutselig å gjøre seg bemerket. Den vesle snille bekken man vanlivis hopper over er nå blitt en frådende, ilter vannmasse. I bånn av lia venter en stadig voksende elv, Tisleia. Et brølende vanntog på vei ned til Begnadalen.
I år brukte jeg mye tid i både regnvær og i oppholdsvær til å følge bekkene både oppover og nedover.
Det er ofte ulendt og tungt å gå. Men man møter på mange gjemte naturperler. Noe som er verdt strevet :-)
I to innlegg tenkte jeg vie vannets vei fra fjellmyrutspring til flomstor elv.
Bildene er plassert i riktig rekkefølge etter som hvor bekken er i terrenget, og ikke når de er tatt!
![]() | |||
| Willow Warbler / Løvsanger, (Phylloscopus trochilus) |
![]() |
| Red-backed Shrike / Tornskate M, (Lanius collurio) |
![]() |
| Winchat / Buskskvett, (Saxicola rubetra) |
Vi er nå kommet ned i gammalskauen og serien vil fortsette derfra i Del II.
Tenkte faktisk å avslutte med månen, da jeg ofte var svært seint hjemme, etter en lang kveld langs bekkekanten!











