Velkommen!

Alle bilder er copyrighted og kan ikke bli brukt av andre uten min tillatelse. Alle rettigheter reservert @Rune Olsen/RolFoto

mandag 27. mai 2013

Hvitveis og bøkeskog

Bøkeskogen ikler seg sin flotteste grønnfarge om dagen, mens hvitveisen dekker den mørke skogbunnen med funklende hvite "stjerner" som strekker seg etter det sparsommelige lyset her inne.....på tide med en liten vandring i bøkeskogen igjen!
Vandring i det grønne (dobbelteksponering)
Overskyet vær gir en ekstra fin glød til bøkeskogen.....
...og tilbyr en god stemning og flott naturopplevelse til de besøkende!
Tiden forsvinner avsted når du vandrer i bøkeskogen....
....og man må følge med både høyt og lavt....

...enkelte steder slippes det inn litt lys på den mørke skogbunnen og hvitveisen blir til små "stjerner"...
....og noen få plasser i vestvendte lier slipper kveldssola til!
Alle bildene er tatt de to foregående helgene i tre forskjellige bøkeskoger i Sandefjord kommune. Ser ikke bort ifra at det blir fler vandringer her inne i de grønne oasene :-)
Det kan forøvrig nevnes at i den ene bøkeskogen ble vi møtt av den nasjonalt relativt sjeldne dvergfluesnapperens klare og umiskjennelige sang, som satte et ekstra dimensjon over vandringen!
Dessverre ble det ikke bilder av denne flotte snapperen, men en dag.........

søndag 19. mai 2013

Ærfugl i årets første kuling

Våren har foreløpig vært regntung og vindfull. Ingenting er som å legge seg til i fjæresteinene mens dønningene dundrer inn i massivt fjell og sjøsprayen legger seg som et beskyttende lag over objektiv og briller! Det er ikke lenge man kan ligge her ute i havgapet i kulinga før man må retirere til mer rolige omgivelser. Men når fotografen flykter  forblir ærfuglen, de takler forholda på imponerende vis!
Det er en kraftfull og flott naturopplevelse å ligge der ute tett på ærfuglen og de frådende vannmassene.















søndag 12. mai 2013

Tiurleik og snurte røyer

Sjefstiuren og ei villig røy
  Etter en heller bedrøvelig orreleik, se forrige innlegg, var det tid for å friste storfuglen et besøk.
I fjor var jeg litt seint ute og leiken var på sparebluss og bildene uteble. Iår traff vi mye bedre med tidspunktet. Jeg våknet av kraftig baksing og oppdaget to tiurer tett ved kamuflasjen , og jeg kunne skimte flere røyer nedpå i mørket. Den ene var bare meter fra åpninga i kamuflasjen men den totale mangelen på lys gjorde det umulig å fotografere. Etterhvert forsto jeg at sentrum av leiken var endret siden ifjor, litt synd på flere måter da den forrige knausen var mye mer miljømessig fotogen og ryddig, samt at vi selvfølgelig hadde plassert oss i forhold til den gamle knausen! På det meste var det fire røyer nedpå i mørket og alle gjorde klare tegn på at de var villige for sjefstiuren, men sjefen sjøl tok dessverre ikke hintet og fortsatte å markere seg med hodet høyt hevet og tuslet hit og dit uten noen konkurrenter nedpå. Til slutt ble røyene lei av ubesluttsomheten og forsvant inn i grålysningen. Da dabbet leiken av og gammaltiuren labbet sakte avgårde småsnurt eller kanskje fornøyd, det kan jo ha vært harde netter i forveien, men det vites ikke....

En bekk renner gjennom leikområdet
...og "bergtrollet" er leikens beskytter...
Det var svært mørkt når tiuren begynte leiken..
Opptil 4 røyer var nedpå...
...de fleste svært villige...
....alt klart...men...
...tiuren velger å tusle seg en tur..
....med hodet høyt hevet...
...når han kommer tilbake er røyene fløyet, og tiuren forsvinner over den gamle sjefsknausen...
Denne røya, antakelig en av de snurte, ble tilfeldig truffet på etter leik..






tirsdag 7. mai 2013

Vårens mest slitsomme eventyr....

 Så var det endelig klart for årets vakreste eventyr, orreleik i heiene i Aust-Agder. Med godt mot om slåssende orrhaner med damebesøk dro jeg og Tommy Sørensen nedover en fredags ettermiddag/kveld i slutten av april. Ved ankomsten til parkeringa forsto vi at turen opp til orremyra skulle bli strevsom. Det lå en meter med snø i nordhellingene vi skulle ta oss opp og snøen var pill råtten i mildværet. Snaue hundre bratte høydemeter skulle forseres med over 30 kg på ryggen, en med truger (Tommy) og en uten (meg). Klokka var rundt 20-tida da vi freidig la ut på "mission impossible"!  Etter kun få meter skjønner jeg på Tommy at han sliter litt sjøl med truger, han detter godt igjennom snøen og må drasse med seg noen kilo snø på vei opp! Jeg detter deretter igjennom han sine trugespor ned til knærne, og jeg hadde etter 50m opp i bakken rukket og drukket nesten en halvliter vann, selvfølgelig bare for å få sekken lettere.....
Vi stopper ofte opp....selvfølgelig for å nyte utsikten og føle skogens ro....
Hundre meter oppi bakken går jeg over fra vann til Powerade...noe som faktisk skulle hjelpe meg, ved siden av tanken om en kald øl vel framme! Vi tråkler oss sakte men sikkert oppover lia mens vi andpustent diskuterer videre framgang/tilbakegang. Vi nærmer oss halvveis, snart ingen vits å snu, vi gikk for full gjennomføring mens mørket senket seg rundt oss. Stjernene skinte i aprilnatta da vi rundet toppen og entret myrområdet. En herlig følelse å være over kneika, ihverfall for noen få minutter, jeg skulle snart erfare at jeg  her oppe tråkka  igjennom i nesten hvert eneste skritt ned til knærne!
 Vel framme ved midnatt og noen kalorier fattigere var det klart for å sette opp dog-houset, jeg trampet til en fin liggeplass i snøen under en krokbjørk. Det føltes fortsatt ganske mildt ute, så jeg unte meg en stout i natta før jeg krøyp inn i teltet. Imellomtida hadde det frysi på og den flotte "matta" mi var nå blitt vaskebrett!
Etter en heller dårlig natts søvn våkna jeg av en spak tjoing et stykke unna den sedvanlige leiken.....og dett var dett...årets orreleik!
 Men tro det eller ei, det var nok en tur å minnes og vi var særdeles fornøyd med at vi klarte å gjennomføre turen opp! Turen ned gikk lekende lett på skaren og bildene fra årets orrestreik er fra bekken vi går langs på vei ned....

Bildene minner forøvrig litt om meg på vei opp lia, ikke det at jeg frøys så fælt, men at jeg var som frosset fast i meterdyp snø, kuet av elementene :-)







onsdag 1. mai 2013

Fossekall Hagneselva

 Kun to korte turer til Hagneselva har det blitt iår for å besøke fossekallens habitat. Iår ble turene gjort i begynnelsen av april og ikke vinterstid som ifjor. Vinterstid holder det seg som regel et snaut dusin fossekaller på den strekninga jeg normalt besøker. Nå på våren er det bare et par eller to som holder stand. Hannene synger sine pludrende strofer utover den vårflomstore Hagneselva og enkelte strimer av lys når helt ned til elveleiet på denne tida av året. Ganske behagelig her nå kontra vinterbesøkene mine i fjor hvor gradestokken tørna tjue blå! Men samtidig er snøen i den bratte elvedalen råtten og tung å bevege seg i nå, og isen helt inntil elbvebredden er på vikende front og det er lett å plumpe uti, tro meg!!

Ble ikke de helt store actionbildene  jeg hadde håpet på, men er fornøyd allikevel! Alltid trivelig å besøke fossekallen på hjemmebane :-)
 
Fossekall sløver i kveldslys...
.....men er snart klar for nye oppdrag under vann.....
.....noe under her tro....fokus....
...best å sjekke...
...behold fokus.....hiv deg uti det..
Pause på kammen....
.....før man beveger seg mor striere vannmasser...
...og avslutter med litt fjærpuss i  kveldslyset!