Vårens mest slitsomme eventyr....

 Så var det endelig klart for årets vakreste eventyr, orreleik i heiene i Aust-Agder. Med godt mot om slåssende orrhaner med damebesøk dro jeg og Tommy Sørensen nedover en fredags ettermiddag/kveld i slutten av april. Ved ankomsten til parkeringa forsto vi at turen opp til orremyra skulle bli strevsom. Det lå en meter med snø i nordhellingene vi skulle ta oss opp og snøen var pill råtten i mildværet. Snaue hundre bratte høydemeter skulle forseres med over 30 kg på ryggen, en med truger (Tommy) og en uten (meg). Klokka var rundt 20-tida da vi freidig la ut på "mission impossible"!  Etter kun få meter skjønner jeg på Tommy at han sliter litt sjøl med truger, han detter godt igjennom snøen og må drasse med seg noen kilo snø på vei opp! Jeg detter deretter igjennom han sine trugespor ned til knærne, og jeg hadde etter 50m opp i bakken rukket og drukket nesten en halvliter vann, selvfølgelig bare for å få sekken lettere.....
Vi stopper ofte opp....selvfølgelig for å nyte utsikten og føle skogens ro....
Hundre meter oppi bakken går jeg over fra vann til Powerade...noe som faktisk skulle hjelpe meg, ved siden av tanken om en kald øl vel framme! Vi tråkler oss sakte men sikkert oppover lia mens vi andpustent diskuterer videre framgang/tilbakegang. Vi nærmer oss halvveis, snart ingen vits å snu, vi gikk for full gjennomføring mens mørket senket seg rundt oss. Stjernene skinte i aprilnatta da vi rundet toppen og entret myrområdet. En herlig følelse å være over kneika, ihverfall for noen få minutter, jeg skulle snart erfare at jeg  her oppe tråkka  igjennom i nesten hvert eneste skritt ned til knærne!
 Vel framme ved midnatt og noen kalorier fattigere var det klart for å sette opp dog-houset, jeg trampet til en fin liggeplass i snøen under en krokbjørk. Det føltes fortsatt ganske mildt ute, så jeg unte meg en stout i natta før jeg krøyp inn i teltet. Imellomtida hadde det frysi på og den flotte "matta" mi var nå blitt vaskebrett!
Etter en heller dårlig natts søvn våkna jeg av en spak tjoing et stykke unna den sedvanlige leiken.....og dett var dett...årets orreleik!
 Men tro det eller ei, det var nok en tur å minnes og vi var særdeles fornøyd med at vi klarte å gjennomføre turen opp! Turen ned gikk lekende lett på skaren og bildene fra årets orrestreik er fra bekken vi går langs på vei ned....

Bildene minner forøvrig litt om meg på vei opp lia, ikke det at jeg frøys så fælt, men at jeg var som frosset fast i meterdyp snø, kuet av elementene :-)