Vandrefalk i farta

Panorert vandrefalk  (Falco peregrinus) Nykvåg, Vesterålen

 Klikk på bildene for best mulig visning

Vandrefalken er verdens raskeste skapning.  Med sammenlagte vinger i loddrette stup kan de oppnå en fart på over 300 km/t!  I vanlig horisontal forflytningsflukt går det ikke like raskt, men de kan aksellere betydelig hvis de vil eller må. I fjor sommer fikk jeg mine to beste bilder av vandrefalk og det med en ukes mellomrom og på to vidt forskjellige plasser, nemlig i Valdres og i Vesterålen.
 Ovenstående bilde av panorert vandrefalk var så absolutt ikke meninga og panorere! Denne vandrefalken hadde slått en krykkje rett nedenfor krykkjekolonien i Nykvåg havn, Vesterålen. Krykkje lå i vannet midt i havna i svime eller allerede død. Falken prøvde fortvilet å få tak i byttet, men hundrevis av krykkjer plaget falken såpass mye at hvert eneste forsøk bare ble med nesten. Denne seansen holdt på ganske så lenge før falken gikk lei. Jeg hadde tatt en del avstandsbilder, som seinere ble slettet pga av nettopp avstanden, og innstillinga på eksponeringa var blenderprioritert og tilpasset lys bakgrunn. Så når falken bestemte seg for å retirere og dro raskt forbi nærmeste nyken med mørk bakgrunn ble lukkertida deretter treg. Og jeg tenkte:  Dett var dett, null brukandes bilder! Men jeg skulle ta feil, ett av bildene ble jeg absolutt fornøyd med, dere ser den over.
Bilde nr 2 her er fra Valdres, nærmere bestemt sandtaket ved Vasetdansen. Jeg var egentlig ute etter sandsvaler i flukt, da det finnes en liten hekkekoloni her. Sandsvale i flukt uten himmelbakgrunn er vel noe av det vanskeligste jeg kan tenke meg.  Låvesvale er faktisk enklere, de er ofte lettere å "forutse" fluktbanen på, de har oftere lengre og rettere fluktbaner enn sandsvalene og taksvalene. Som dere skjønner ble resultatet magert, men mot himmelbakgrunn fikk jeg da noen som absolutt ble ålreit. Jeg hadde bladd gjennom bildene på LCD-skjermen og sto og så på en begynnende solnedgang da jeg fikk øye på denne voksne vandrefalken komme susende mot meg. Eksponereinga var ferdig innstilt, det var bare å finne fokus. Fokus ble låst og knatringa var tilbake. Etterpå var det bare å nyte synet av falken på LCD-skjermen og kaste et siste blikk på solnedgangen, før jeg vendte snuta hjemover, hvor en kald øl stod og ventet utålmodig :-)

Voksen vandrefalk en sommerkveld i Valdres