Dovre (Del1): Aggressive og løpske moskusokser

 Moskusokse i motlys

Det har vært lite aktivitet på meg på blogg og nett i det siste av flere årsaker, men jeg har da i det minste vært en femdagers-tur på Dovre sammen med turkompis Tommy Sørensen på jakt etter moskus.
 Det hele begynte litt trått og vi fant ikke moskus første kvelden, før etter solnedgang, langt der oppe mot Snøhetta. Dagen etter bar vi på full oppakning og det kjentes på kroppen med godt over 20 kg i sekken der vi vandret med freidig mot i retning der vi så moskus i kikkert kvelden før.

Speidende etter moskus første kvelden

Snøhetta i skumringstimen

 Og moskusene var i samme området, så telt ble satt opp ikke langt unna en større flokk. De så ut til å holde seg et stykke opp i terrenget. Vi begynte og tusle oppover mot kjerneområdet, men ingen moskus å se. Vi gikk stadig høyere i terrenget. En voksen hann myrhauk jaktet elegant over et større myrområde, vi fulgte den kort gjennom telelinsene da vi plutselig så en flokk villrein ute på samme myra. Altfor åpent til å snike seg særlig innpå, men allikevel et trivelig møte, og vi skulle få besøk av annen flokk ved teltet seinere utpå kvelden attpå :-)

Villreinflokk

Vi gikk tilbake til moskusmodus etter en kort seanse med villreinflokken. Plutselig åpenbarte det seg en kraftig moskusplugg oppe på toppen av en kolle. Vi tuslet opp mot kollen og like bak lå det et gammelt militæranlegg. Vi gikk forsiktig bort og plutselig ser vi to moskuser bak et hjørne av ei brakke, kun på 30m hold! Av rein refleks rygger vi umiddelbart unna og ingen av moskusene så ut til å reagere. Heldigvis!! Vi går ut av området og stiller oss ca 100 m fra brakka...da kommer en olm, djevelsk moskus oppe på kollen

Olm moskus!  (Ikke oksen som angrep oss)

 ...den tverrstiller seg brått, tar oss kort i øyesyn og begynner og gå mot oss....vi rygger lett, SÅ sparker den illevarslende i lyngen med høyre forbein og setter umiddelbart grusom fart rett mot oss. Hva vi gjør? Jo, vi beiner det remmer og tøy kan holde! Vi kikker oss over skulderen etter 50 m og der kommer bulldoseren i full galopp! Disse særdeles kompakte pelsballene kan nå en toppfart på 50 km/t....jeg med full oppakning på ryggen og tungt fotoutstyr i handa....vel...det føles som i drømmene man hadde som liten sneip, når du blei jaget av et ondsinnet vesen ....du løper i tjukk, tjukk sirup....

Moskusokse på vei rett mot oss i motlyset ( Ikke angrepsoksen, her har vi en flomstor elv imellom :-))

 Den føltes jævla nærme nå...hjernen går med ett inn i overlevelsesmodus, tankene flyr, løpskraften tar slutt, alternative planer legges, Tommy lå en meter foran meg, så det var meg han ville nådd først...jeg kikker meg over skulderen igjen og ser at den bråstopper og setter bredsida til. Klarer vel såvidt å si til Tommy med min ekstemt tørre strupe at den har stoppet! Da hører jeg et Halleluja som gir ekko langt inn til Snøhetta :-)  Ingen 100 m har blitt tilbakelagt med så mye adrenalin, tankevirksomhet og fotsvette, tro meg!  Vi går store omveier for å prøve å unngå denne flokken på vei ned til teltet, men det skulle vise seg å bli vanskelig. Plutselig var de ekstremt aktive, og løp som ville over hele området og vi var innesperret av en flomstor elv og en kolle. En svær flokk hindret videre vei ned til teltene.

Par med kalv i vill fart ned åssiden

Det går litt for fort for en av "gamlingene"...

...som går på trynet i snøen!!

Vi trakk oss lengre og lengre opp mot Snøhetta. Tåka kom, det begynte å snø tett og sikten ble dårlig, og moskusen stengte fortsatt retrettmulighetene til teltet. Vi tok midlertidig tilflukt inne i et lite klaustrofobisk dreneringsrør som gikk under grusveien opp til Snøheim.

Litt gjennomlys i tåka opp mot Snøhetta (s/h)

Moskus i snøvær (s/h)

Brytningstid over Snøhetta

Det begynte dessuten å bli seint på kveld.....og svært kaldt, rundt 7-8 blå. Vi la alternative planer hvis situasjonen ikke endret seg, men etterhvert så det ut til at dyrene roet seg litt og vi prøvde en rute langs den flomstore elva, men haka var at det var et stykke hvor vi ikke så moskusen og bare kunne håpe på at de ikke kom løpende over åskammen. På det nærmeste hadde vi de på 50m, og det føltes ikke trygt i det hele tatt! Aldri har sniking vært mer spennende!
Vel framme ble vi møtt av et par moskus som gressa rundt teltet, samt en flokk villrein nede i dalen under oss mens sola gikk rolig ned. Vi knipset litt før vi bestemte oss for å bryte leir og finne en mindre utsatt teltplass lenger ned i dalen. Men først måtte vi vente lenge før de to moskusene valgte å finne en bedre beiteplass.....ny camp ble slått i nattemørket....sovna vel ikke umiddelbart, for en dag, en dag jeg aldri glemmer!

Og skal du opp i moskusland, ha alltid med deg en som løper saktere enn deg 😜

 

Villreinflokk etter solnedgang