En magisk solnedgang over Lifjell "minutt for minutt"

 Veldig populært med "minutt for minutt" -konseptet om dagen.
Som den usedvanlig populære mannen jeg er (PS: ironi) følger jeg opp dette konseptet med en fotoserie av en eventyrlig solnedgang over Lifjell for et par helger tilbake.
Dette på en særdeles mørk gråværsdag ved St.Hans-tider som jeg ikke trodde sola skulle komme fram i det hele tatt. Men vi tok sjansen og kløyv opp på en topp i nærheten og fikk dette som betaling.
En av de absolutt flotteste solnedgangene jeg har bevitnet og som bør deles!
Fram med storsekk, telt, sovepose og fotoutstyr folkens :-)

Hele turrapporten (med bilder og GPS-rute) finner du HER.
Ellers finner du alle de siste turene mine med bilder og GPS-ruter HER

Første glimt av sola som trenger igjennom det tette skydekket og tåka

Sola tar grep

Mot alle odds letter skydekket mer og mer mens tåka driver over landskapet.

Tåkedott driver over Lifjell i seinkvelden

Rosa tåkedott bak Grimaren

Første solide stråle sendes gjennom Telemarks ulendte landskap og treffer Skorve

Røysdalsnuten, som vi besteg dagen etter, i det duse kveldslyset

Teltet mitt, den røde lanterne, synes godt i landskapet borte ved tjernene ved Tjorbu. Kan du se den grønne?

Skikkelige lyskanoner bryter igjennom. Skorvetoppen oppe til venstre.

Styrken på "kanonene" bare øker. Øvre Tvitjønnan i forgrunnen

Det drar seg til...

...bare vokser i styrke og omfang....

Jeg lar bildene tale for seg selv....

En imponert og fornøyd kar bivåner et eventyr

Siste kolossale lyskanon gjennom Flatdal

Men det slutter ikke her...mer i vente....

Sola går bak en av de mange kjempene i Telemark og lyset treffer høyere og høyere i det arrige terrenget

Kveldstemning til en sekser på terningen

Skorvetoppen har fått glødende øyer

Vakkert

Oransje skyer drar innover Lifjell og Flatdal

Kvelden er ennå ikke over...stemningen sto fortsatt i taket

Siste lys nede i dalen

Lyset trekker høyere opp på Skorve.

Stillhet og ro

Tåka driver inn i natta

Det hele er snart over, men fortsatt stor og god stemning

Siste skudd av denne utrolige opplevelsen fra Lifjell.

Vil bare legge til at gjøken sang for full hals nede i lia mens denne fantastiske solnedgangen foregikk og tilla stemningen en ekstra touch av magi. Man må nok være der for å få tilstrekkelig forståelse av stemningen som sitret i lufta. En bildeserie rettferdiggjør ikke hele opplevelsen og skuespillet som tok plass denne fantastiske sommerkvelden blant Lifjell's og Telemark's majestetiske omgivelser.

Sånn, da var populærkonseptet over for denne gang :-)

Høsttur til Smådalen/Øynadn i Nord-Valdres Dag 1 (Del II)

Øynadn. Deltaet hvor Hydøla og Smådøla møtes og Grunka overtar. I bakgrunn fra venstre: Hydalsberget, Ranastongi og Rankonøse.

 Etter å ha fått servert en liten regnbyge oppe på Smådalsfjellet, satte jeg kursen for Øynadn. Her møtes elvene Hydøla og Smådøla og Grunka overtar. Deltaet har en utrolig rik og ugjennomtrengelig vegetasjon og utallige stille elveløp innimellom som gjør det vanskelig å ta seg fram. Øynadn er omkranset av mektige fjell som Ranastongi, Hydalsberget, Hydalsbergi, Trøymsfjellet og Storlifjell/Gråkampen, og skaper en fenomenal ramme. Å være i Øynadn gir en utrolig flott blanding av deltaets frodighet mot høyfjellets villhet og karrighet. Absolutt et sted å slå opp teltet på!
 Med enmannsteltet vel oppe var det bare å ta seg en tur med kameraet. Været var fortsatt svært ustabilt og tunge skyer hang truende over landskapet, og  noen få lette regnskurer ble mottatt med et smil.  Jeg slapp unna sammenhengende regn denne dagen, men samtidig var jeg klar over at dette ville endre seg for utpå kvelden begynte jeg å høre velkjente lyder mot teltduken....

Du kan se Del I  her

Fjellbjørk og Rankonøse

Bøabekken på vei gjennom høstkledd li

Fjellbjørk i lav høstsol i nedre del av Smådalen

Stille lagune i Øynadn Naturreservat

En reise gjennom høstfarger

Teltplassen i Øynadn

Elvemøtet i Øynadn med utsikt mot Trøymsfjellet/Hydalsbergi. Hydøla kommer imot og Smådøla kommer fra høyre

Øynadn med Ranastongi og Ranastongeggi (tv) og Rankonøsei (th) i bakgrunn

Stille parti i Grunka, Øynadn i slutten av september

Høstnadn. Ranastongi og Rankonøse i bakgrunn.

Høsten fester grepet

Øynadn sett mot vest

Høststemning I

Høststemning II

En av mange stille vannveier i Øynadn omsluttet av høstfarger

Øynadn og Smådøla med Hydalen i bakgrunn

Del I ser du her

Høsttur til Smådalen/Øynadn i Nord-Valdres Dag 1 (Del I)

For et par helger tilbake, i slutten av september, dro jeg på solotelttur til Smådalen/Øynadn. Et utrolig flott fjellområde i Vang kommune på grensa til Jotunheimen og Filefjell. Området er en slags blanding av Jotunheimens massive og majestetiske fjell og Valdres sine åpne vidder. Midt i området ligger massive Ranastongi med sine drøye 1900 moh og er den fjerde høyeste fjelltoppen sør for Jotunheimen. Området er formet av istida og fjellgrunnen er kalkrik noe som har stor betydning for floraen her. Urvalmuen, som kun finnes to steder i verden, har sitt tilhold i rasmarkene under Kruk og Skølten, rett øst for Smådalsfjellet, Var sjøl og så etter den i juli uten hell, men fant til gjengjeld tepper med reinroser, issoleier, aurskrinneblom og mange andre kalkelskende arter. Ellers var det overraskende mange humlearter, flere nye arter for meg, her oppe i 1600 moh.
 Værmeldinga før jeg dro sa regn og ustabilt vær. Vekslende vær er flott tenkte jeg og dro ivrig nordover. Og værmeldinga skulle slå til så det monna, aldri før har jeg opplevd så vekslende og allsidig vær på så kort tid! En morgen hadde jeg lokal snøstorm fra vest mens den døsige morgensola sendte sine varme stråler i fra skyfri østahimmel, magisk stemning!
Kanskje ikke fullt så magisk at jeg måtte gjøre mitt fornødne mitt ute på Belgjislettene (ca 1200 moh) med piskende snøvær på min blottlagte bakdel, aldri har det blitt trua så hardt på så kort tid!
 Det ble ufattelig mange bilder fra denne turen så her blir det flere innlegg. Legger de ut i kronologisk rekkefølge.

 Etter nøyaktig 4 timers kjøring kom jeg til idylliske Vang ved Vangsmjøse. En kjapp tur på kolonialen for siste proviantering før det bar til fjells. Skylaget lå lavt over Vang og på vei opp i fjellbjørkeskogen kjørte jeg gjennom tjukk tåke. Først når jeg nådde Helin kunne jeg skimte sola og landskapet, tåka forsvant brått bak meg.

Vang i Valdres, ved foten av Jotunheimen

 Gledelig kunne jeg konstatere at fjellbjørkeskogen rundt Helin hadde fått flotte høstfarger, jeg stoppet og knipset noen få bilder før jeg krysset tregrensa og entret Smådalen (Nord).

Bekk og høstfarger ved Helin

Dvergbjørk i høstsymfoni

Blåbær

Vel oppe med utsyn mot Belgjislettene, Øyre og Ørnenøse i vest og massive Rankonøse og Smådalen mot sør, var det bare å hive seg rundt før lyset ville forsvinne.

Belgjislettene med Øyre og Ørnenøse i bakgrunn

Høst i Smådalen

Høstkledd

September i Smådalen (sett mot sør)

Høstkledd fjellbjørkeskog mot Belgjislettene

Truende Trongebytti (Rankonøse tv-Kvannebaknøse th)

Høstfarger på høyfjellet

 På Belgjislettene var høstfargene sprakende og særlig lappvieren var blitt utrolig gul og flott.

Høstvier

Etter en lengre fototur i bjørkeskogen ved Njukestølen og på Belgjislettene, kjørte jeg mot Øynadn, hvor jeg hadde planlagt å sette opp teltet. Men på veien måtte jeg stoppe og gå opp på Smådalsfjellet. Skyene lå tungt over dalsida ned mot Helin og Gilafjellet mens sola forsiktig varmet "månelandskapet" på Smådalsfjellet. Men alt er foranderlig og ganske snart fikk jeg turens første regnskur.

Smådalsfjellet i ustabilt høstvær. Jørundgilknappen i bakgrunn

Smådalsfjellets "månelandskap"

Småvåt satt jeg meg i bilen, og kjørte ned mot Øynadn med håp om å få etablert teltplass før eventuell ny regnskur.
 Fortsettelse følger.......