Heipiplerke på høstkledd vidde

Heipiplerka er en ivrig lydytrende og rastløs krabat som trives i åpent landskap. Og ofte hører du den før du ser den. Og sånn var det denne flotte septembermorgenen på flyene i Valdres også. Lydene av en flokk heipiplerker nådde mine oppmerksomme ører. Ellers var det dørgende stille. Jeg la så merke til en flokk på rundt 50 individer i lufta. Gledelig nok landet de ikke langt unna og ble borte i vegetasjonen. Alltid like trivelig å få besøk av disse livlige fuglene! Jeg bestemye meg for å prøve og få noen bilder av de og la meg halvt skjult nede i vegetasjonen bak en stor stein, bare den kamokledde 300mm'ern og huet mitt stakk såvidt opp. Så var det bare å vente. Litt flaks skal man ha og plutselig dukket det opp en ny og større flokk og satt seg rundt forbi meg i busker og kratt. Gjorde ingen brå bevegelser og kun de som landet helt innpå stakk like plutselig og kjapt som de kom. Etter en stund måtte jeg røre på beina og bestemte meg for å prøve å få bilder av dem på bakken. Jeg la meg på magen i åpent terreng blant kreklinglyng og strå, nå med 2x extender påmontert 300mm'ern. Det var nå sikkert over 100 individer som rastløst vimset rundt i området og plutselig tittet den første heipipen over lyngen, glante litt på meg og fortsatte matletingen. Etterhvert skulle det bli flere som tuslet like rundt meg og sjøl om jeg forsiktig tok kamerahuset bort fra ansiktet for å få oversikt, brøy de seg ikke særlig om det. Det var en ny opplevelse for meg å hå heipiplerka så tett på, men ikke desto mer gledelig og hyggelig!

Klikk på bildene for beste visning..

Heipiplerle / Meadow Pipit (Anthus pratensis)

Høstkveld ved Goksjø

Innimellom er det bare godt å komme seg ut en liten tur. Få hverdagen litt på avstand eller rett og slett bare få litt frisk høstluft i lungene og nyte stillheten. Goksjø er ett av alternativene jeg da bruker, og kameraet er med som vanlig. Det skulle vise seg å bli en flott kveld. Blikkstille vann med høstfargete kulisser og en stemningsfull solnedgang som speilet seg i Goksjø's blanke overflate. Ro og stillhet. En og annen lukkerlyd. Ro og stillhet.

Hauk over hauk på Hjertås

Hjertås er en god plass for å få utsikt over Sandefjord på. En sjelden gang kan man også få nærkontakt med trekkende og midlertidig rastende rovfugl. For noen uker siden tok jeg turen opp på toppen i overskyet, småfriskt høstvær. Satt bare og slappet av og glante utover mot Lahellebukta da jeg plutselig blir var to skygger over tretoppene. Hastige skygger som raskt ble borte. Utifra siluettene forsto jeg at det var to spurvehauk som dro forbi. Moro, da er det kanskje muligheter for litt action idag tenkte jeg kort, før to spurvehauker åpenbarte seg rett foran meg! I vill fart og med imponerende presisjon bega de to ungfuglene seg ut i et herlig lekent fluktshow bare 20-40m rett foran meg.  De vartet opp med luftakrobatikk av ytterste merke med høy intensitet og barnlig iver. Plutselig forsvant de bak trærne for så å dukke opp rett over hodet mitt. Jeg prøvde å ikke bli for ivrig og unnlot å gjøre brå bevegelser så de kanskje ble værende en stund, jeg satt tross alt helt eksponert ute på skrentkanten av platået. Planen fungerte perfekt og de to lekfulle spurvehaukene holdt seg i området et drøyt kvarters tid, helt til jeg måtte strekke på meg litt  for å gjenopprette kontakt med de to nå godt slumrende beinstilka!
En intens seanse var over. Så var det å sjekke bildene...hmmmm...de fleste bildene viste overskyet vær.... med eller uten et par uidentifiserbare flygende objekter i seg....
Er ganske sikker på at "søppeltønne-merket" på 7D'n ble en smule mattere etter endt grovsortering, men heldigvis var det også noen få som traff med både fokus og med begge fugler innenfor rammene, og her er de jeg synes tåler og vises....

Alle bilder med 300mm f/2,8 II + 2x extender III, 800 ISO,  f/6,3 og 1/1600-2500sek

Smakebiter av Valdres Del II

Har hatt noen utrolig flotte uker i Valdres sammen med familien både i sommer og i høst og her kommer et lite knippe bilder til fra høstuka:

Ingenting slår en tidlig morgen når lufta står dønn stille, men allikevel sitrer av friskhet. En gryende sol legger Valdres-landskapet i kledelig morgenrødme og man kan ikke annet enn å  nyte roen og den fullkomne stemningen som råder! Man blir fanget i øyeblikket.....og øyeblikket må fanges :-)

Morgenrødme over flye og fjell

Første varme solstreif

Ingen mennesker er å se her oppe så tidlig på morgenen. Man er alene. Men ikke helt alene. En tranefamilie spankulerer ute på ei myr,

Tranefamilie på høstmyra

en stor og lystig flokk med heipiplerker slår seg ned i buskene rundt meg. Hva hadde fjellet vært uten disse trivelige og ytringssalige små krabatene?

Heipiplerke inn for landing

en sivspurv skuer stille og nysgjerrig utover flyene fra en opphøyd kvist i vierkjerret.....

Sivspurv på utkikksplass

Med en herlig ro i kroppen og med et fornøyd glis om kjeften setter jeg kurs for hytta nede i Tisleidalen.
Et par frostnetter har begynt å sette farge på løvtrærne her nede også,

Høstbjørk

men det bryr ikke de sjarmerende og alltid like aktive små fjærballene, fuglekongene seg om!

Fuglekonge i gran

En duftstrime med nykokt kaffe treffer litt småtette nesebor, lyden av barnelatter treffer småkalde ører....slike herlige dager!!!!!