November på Mølen

 Kikker nysgjerrig ut av vinduet og konstaterer nok en grå dag. November og tåke går gjerne hånd i hånd, og iår har det ikke vært mange dagene, ihvertfall fridagene, med sol. Men tåke og monotont grått kan raskt forvandles til spennende værskifter eller forsøk på sådane. Særlig når sol og tåke kjemper om oppmerksomheten en tidlig novembermorgen på Mølen, kan det gi en variert og severdig opplevelse i form av lys og farger, og endring av stemninger!

Landskapsbildene er satt i kronologisk rekkefølge
 

Urolig

 Ved ankomst hadde tåka letna litt og solas svake morgenrødme strakk seg utover horisonten. Samtidig lå tåketeppet tett og truende innover land. Det lå en urolig  stemning over landskapet. Tåke og sol i innbyrdes kamp.  Men snart tok tåka kontroll igjen og landskapet ikledde seg sin gråe kappe på nytt.

Grått

Nå trodde jeg sola hadde tapt kampen denne dagen, men sola gjør et siste desperat forsøk på å nå igjennom det monotone. Og den lykkes så smått og klarer å holde stand et lite stykke tid...

Gjennombrudd

Spotlight

men sola blir godt temmet og slipper aldri helt til denne dagen heller! Den holder seg svakt i bakgrunnen, ikke for framtredende, bare passe diskret og tryller fram en avslappende gyllenvarm farge over landskapet.

Gyllen

Rolig

Blue Tit/Blåmeis (Cyanistes caeruleus)

Coal Tit/Svartmeis (Periparus ater)

Det var en morgen i værskiftets tegn og jeg var den eneste tilskueren på Mølen denne morgenen, bortsett fra noen få meiser, ellers var det nesten livløst her.......
Det er november på Mølen.

Slettnes Fyr: Tyvjo og snylteofre 71 grader N

Arctic Skua/ Tyvjo (Stercorarius parasiticus) adult mørk fase

Joene er en av mine favorittfuglegrupper. De er elegante og smidige, kanskje utenom storjoen da, men alle er opportunister.  De parasitterer ofte andre fugler. Og kanskje den mest snyltende arten i artsgruppa er tyvjoen.
Her i Vestfold er arten mest å se på trekk vår og høst og ses ofte laangt fra land, men i Finnmark er situasjonen en annen. Og  ved Slettnes Fyr på den ytterste nordlige spiss av Nordkyn-halvøya sitter de i godt antall omtrent midt i veien. Et eldorado for en jointeressert, særlig i mai. Ved siden av alle tyvjoene, så jeg over 80 polarjo og 20 fjelljo trekkende østover på 1 time aktiv skåding ved fyret! Havet kokte her oppe, har aldri opplevd maken noensinne, en stor naturopplevelse, det er sikkert :-)

  Et vanlig syn her oppe er:
Et par krykkjer har nettopp fått inn et klart og tydelig bilde av en tobis på netthinna, krykkja agerer og gir gass mot vannflata.....

Black-legged Kittiwake/Krykkje (Rissa tridactyla) adult i stupet

...den ene mislykkes.....

Black-legged Kittiwake/Krykkje (Rissa tridactyla) etter et mislykket fangstforsøk

...den andre treffer bulls-eye og drar fornøyd opp en fin fangst av vannet, men nå gjelder det å se opp for snylterne som patruljerer området med sine vaktsomme blikk...

Black-legged Kittiwake/Krykkje (Rissa tridactyla) med nyfanget fisk i nebbet

Arctic Skua/ Tyvjo (Stercorarius parasiticus) adult mørk fase over Slettnes Naturreservat

....en snylter har fått med seg alt og jager offeret for hva det er verdt. Ofrene prøver å frariste seg forfølgeren med ville kast og krumspring, men det hjelper sjelden. Ofte ender det med at offeret må "skrike på hjelp", og i det den gjør det faller selvfølgelig  gobiten ut av nebbet og tyvjoen har fått seg en "gratis" munnfull!

Arctic Skua/ Tyvjo (Stercorarius parasiticus) jager fiskemåke

Arctic Skua/ Tyvjo (Stercorarius parasiticus) jager krykkje

Tåkeskog

Det er helg. Det er søndag. Det er tidlig. Gløtter på gluggene og titter ut av vinduet. Ser tåka ligge tjukk rundt lyktene på gata. Ikke et menneske å se. Mange snur seg rundt og fortsetter å kose puta, men ikke jeg, en tur i skauen frister mer! Tåke i skogen, være seg edelløvskog eller barskog, tilfører litt mystikk og skaper en litt dyster stemning. Tåkeskogen er spennende, og utfordrer meg samtidig fotografisk.  Jeg  prøver ofte å få fram den litt dystre siden når jeg har med kamera ut i tåketeppet, og jeg skal ikke se bort ifra at det har noe med mine musikkpreferanser å gjøre, nemlig tungrock og metal :-)
Men for all del, mer glade og håpfulle bilder, fenger like mye!
Her er et lite utvalg tåkeskogsbilder fra nærmiljøet.

Tåkeskogen

Livløst

Mot lysere tider

På tåkelagte stier

Oransje kriger

Inn i det ukjente

Stråler av lys

Lundene på Hornøya

I mai 2010 var jeg 10 dager i Øst-Finnmark med fuglefoto som hovedmål.
Dette "pauseinnlegget" er fra Hornøya utenfor Vardø, en fantastisk plass jeg måtte vente flere dager på å komme ut til pga dårlig vær. Og når jeg først kom dit fikk jeg tildelt ca 2 timer som føltes ut som ca 20 minutter! I dette innlegget presenterer jeg en liten del av bildene fra Hornøya, og fra turen generelt, nemlig lundefuglene. Disse fuglene er som kjent gjennomfotografert og vanskelig å tilføre noe nytt, men jeg kan jo tilføre dem personligheter :-)
Her er 5 personligheter av Lunde/Atlantic Puffin,  (Fratercula arctica):

Tøffen: Hey folkens...se på meg a'!! Helt utpå kanten UTEN sikring!!!!

Kjeftesmella: Hva var det jeg sa!!! Jeg ba deg om å ta med en enkel fiskemiddag hjem, men du klarer ikke DET engang!!

Flørten: Der kommer'n...best å skru på sjarmen!

Kjekken: Festdressen er på.....idag skjer DET!

Skeptikeren: Hmmm....hvor er min kone??? Hun er vel ikke ute og flyr igjen!!!?

Topptur til Hjertås

Hjertås er Sandefjord kommunes høyeste punkt. Denne nuten ligger tett opptil Torp flyplass rett utenfor sentrum. Den rager hele 148 m.o.h.! Med andre ord, det er en tøff topptur du begir deg ut på hvis du vil bestige denne åsen, men du blir betalt med flott utsikt i nesten alle retninger hvis du først klarer bragden å nå toppen :-)

Musvåk/Common Buzzard, (Buteo buteo) 1k

I slutten av august og i løpet av september kan det enkelte dager, med rett vær og vindretning, trekke endel musvåk og fjellvåk forbi på brukbart hold. Utstyrt med en god porsjon flaks og ikke minst tålmodighet kan de trekke forbi på godt hold og på samme høydenivå, eller lavere, som åsen. I mine øyne er det mye triveligere å fotografere rovfugl som kretser over landskapet, enn rovfugl mot blå eller grå himmel!
  Hjertås er dekket av skog uten veldig store inngrep og det varierer mellom bøkeskog, blandingsskog og litt barskog. I starten av åsen går man igjennom en flott bøkeskog.

Bøkeskogsporten

Oktoberfest i bøkeskogen

Bøkebladteppe

Fargespillet på høsten innbyr til en passe dose eksponeringer :-)
Et stykke lenger opp blir terrenget litt mer variert og brattere. Andre edelløvsogarter overtar, samt innslaget av bartrær øker. Løvmeisen hører bla til her. En trivelig krabat som er relativt vanlig i blandingsskogen her oppe. Og de er slettes ikke sky og lar en sliten toppturfotograf få hente seg inn så han kan fotografere uten for mye skjelving på labben. Det er tøffe kår på Sandefjords tak!

Man ser ofte rødt her oppe i lia på denne årstida

Løvmeis/Marsh Tit, (Poecile palustris)

Krypblader på vei opp lia

 På toppen er innslaget av bartrær høyest og fuglekongen er en karakterart her oppe. Med  sitt rastløse vesen, og sin "brennende" hodekalott tar den vel imot deg på toppen. Ofte hører du deres tynne pip i det du runder den siste kneika før toppen. En trivelig velkomstkomite spør du meg, der du hiver deg over "målstreken" med åndenød og høydesyke.....
Og har man først karret seg opp på toppen av Sandefjord Plaza, så blir man her en stund :-)

Fuglekonge/Goldcrest, (Regulus regulus) F

Fuglekonge/Goldcrest, (Regulus regulus) M

Fuglekonge/Goldcrest, (Regulus regulus)

 

 

Mølen: Havsuler og ruskevær

Det er høst og det blåser bra ute. En fin sør-sørvestlig liten kuling feier innover Vestfoldkysten. Tunge dønninger slår innover allerede godt polerte svaberg og rullesteinsstrender. Det er oppholdsvær, men allikevel kjennes det ut som om det er lett yr i lufta når du nærmer deg strandkanten. Jeg er ved Mølen. Ikke lett å finne le her men enkelte plasser er det mulig å få litt ly. Bølgene drønner tungt og sprayen drar som remser med tåke innover land når jeg legger/setter meg til.

Bølgen

Et par havsuler flyr forbi på brukbart hold, til havsuler å være på besøk langs Vestfoldkysten. Sola har enda ikke festet grep og strever med å trenge gjennom gjenstridige skyer som henger lavt over horisonten. Himmelen er farget rosabeige mot sør. En havsule passerer et stykke ut.

Havsule/Northern Gannet (Morus bassanus)

Utsikt mot SØ

 Jeg ser de stuper flere ganger, men stort sett på for langt hold. Dessuten er ikke  lysforholdene akkurat prima for actionbilder med mitt hus og nåværende telelinse. Prøver meg på litt panoreringer og får inn et brukbart treff på en krykkje i det minste..

Krykkje/Black-legged Kittiwake (Rissa tridactylus)   panorert i svarthvitt

Etterhvert slipper sola delvis igjennom og plutselig er det fantastisk lys en kort periode før gråheten overtar igjen.

Svartbak  og soloppgang

Sulene "tusler" fram og tilbake, innimellom på greit hold. Dessverre var et par av sulene "befengt" med menneskelig skrot! En hadde tauverk viklet inn rundt nebbet og en annen hadde garnrester el som hang som en grønn nettingpose under nebbet. De var tydelig plaget av vedhenget og prøvde å stupe det av seg, så det ut til, uten særlig hell. De lå oftere på vannet enn de andre og hvilte seg også. Ikke første gang jeg ser dette, men det gjør fortsatt inntrykk...

Havsule/Northern Gannet (Morus bassanus) fri for menneskelig skrot

 Fronten på linsa er sjelden fri for saltvannsspray, ei heller briller, så fotoseansene blir sjeldent veldig lange her ute i sonen mellom land og hav på en uværsdag. Med briller dekt av saltvannsspray beveger jeg meg tilbake til bilen. Hører sidensvansenes tynne "klirrelyder", men kan ikke se dem, brillene er nedsylta i saltvann!
Men det er alltid hyggelig å vite at de er på plass igjen etter forrige høst og vinter :-)

Sidensvans/Bohemian Waxwing (Bombycilla garrulus)

Vel hjemme er det bare å sette igang med lett vask og puss  av hus og linser...