RolFoto

Fossekall Del I

2012-02-22T19:28:00.000+01:00

Fossekall / White-throated Dipper (Cinclus cinclus) i iskaldt vintermiljø

Fossekallen er en hardhaus det alltid er moro å møte på langs iskalde elvebredder.
Ved Hagneselva i Andebu/Larvik er det på vinteren samlet en god del av disse tøffingene i åpne råker og stryk i elva. Forrige helg var jeg to turer hit for å prøve den nye 300mm f/2,8 linsa mi i dårlig lys og dessuten
prøve meg på litt fluktbilder. Lyset slipper ikke direkte til nede ved elva hvor de fleste fossekallene holder seg, så her burde den nye 300mm'ern gjøre fotograferinga enklere enn tidligere. Ved ankomst elva registrerer jeg flere syngende hanner, og faktisk en god del trafikk fram og tilbake, trolig forårsaket av flere interne territoriale disputter. Herlig fossekallsang langs februarelva bærer tydelig bud om lysere og varmere tider og skaper herlig vårstemning og en flott ramme rundt fotograferinga, sjøl om gradestokken lå på -12/13 grader.
Jeg beveger meg åpenlyst, men uten brå bevegelser, langs strekninga jeg hadde sett meg ut. Jeg var ute etter
bilder av fossekall i miljø og evt actionbilder så kamo trengs ikke her. Dessuten blir fossekallene vant til
deg og lar deg komme nærmere dem etter en stund. Intern kjegling gjør dem også mindre var på hvor du befinner deg.
Hadde to flotte morgenstunder langs fossekallenes iskalde elvebredder tross kalde fingre og våte klær
etter å ha ligget/sittet i snøen i lange stunder.

Del 1, av 2, ser du her med fokus på miljøbilder/stemningsbilder. Del 2 vil være fokus på fluktbilder/action/situasjoner. Alle bilder er tatt på frihånd uten kamo, ISO 800-1600, blenderåpninger opp til f/ 4,5 og lukkerhastigheter fra 1/640 til 1/1000.

Klikk på bildene for best mulig visning.

Sittende i bløtt motlys ved soloppgang

Sittende i indirekte morgenlys

Sittende i et mørkt parti av elva

På sin "faste" plass

Svømmende, med gjenskinn av lys fra skogen rundt

Liggende på buken

Sittende i stryket med lett gjenskinn av lys som treffer skogen rundt

Lett overeksponert og med to snøhauger i forgrunn for "myk stemning" i bildet. (S/h)

Matletende, lett gjenskinn av lys i skogen rundt

I flukt over strykkanten

Inn for landing i elva, indirekte morgenlys

Månelys morgenstemning ved Goksjø

2012-02-17T19:22:00.001+01:00

Forrige helg var jeg tidlig ute, var på tide å prøve mitt nyervervede objektiv Canon EF 300mm f/2.8L IS II i fossekallens jaktmarker. Hadde jo prøvd den litt før også, men bare korte seanser. Dette objektivet hadde jeg enorme forventninger til. Og på mange måter innfrir den, men 60.000,- NOK som den koster fra detaljist er den ikke verdt i mine øyne med mindre du lever av fotografering. Jeg for min del fikk herligheten til innkjøpspris gjennom jobben, noe som rettferdiggjør et kjøp av objektiv til en slik sum ovenfor meg sjøl. Men kanskje ikke overfor kona akkurat....
Jeg var ute etter en allsidig telelinse som kan brukes i dårlig lys, den skulle være lett å bære mht mye trasking og raskt tilgjengelig og letthåndterlig, fordi jeg sverger til håndholdt og "dynamisk" kameraføring utenom til landskapsbilder og fra skjul, og samtidig være bra til landskapsfotografering og til fotografering av detaljer i naturen (lett makro). Kvaliteten på høyoppløselige filer var også et tema, da min billige Sigma 70-500mm ikke akkurat var en racer på det punktet med mindre du brukte f/8 til f/11, noe jeg stort sett brukte konsekvent det siste året. Bildene under er tatt med det nye teleobjektivet på stativ en månelys og kald morgen ved Goksjø, en liten stopp på veien til fossekallbiotopen.. Hus 7D, men kunne tenkt meg 5D til denne typen fotografering :-)

Forøvrig hadde jeg to flotte fotoøkter langs fossekallens kalde elvebredder forrige helg som kommer i ett eller to innlegg noe seinere!

Kaldt!

2012-02-10T22:41:00.001+01:00

Kaldt!
Det er godt å sitte inne med en kopp kruttsterk kaffe og myse ut av storvinduet, med full fyr i peisen og med beina på bordet. Ungene leker og slipper fri herlige lattersalver. Kikker bort på ungene, og noe seinere på termometeret og tenker: "Tror jeg blir værende inne en liten stund til!!!"
Det er godt å være inne når gradestokken nærmer seg de tjue kalde og mer, men det er også godt å komme seg ut! Og kommer man seg endelig ut, er det desto bedre å komme seg inn igjen :-)

Her er noen bilder fra noen kalde dager, som det var godt å komme seg inn igjen....

Klikk på bildene for best mulig visning

"Rødstrupe i januar" Bildet er tatt ved Runarskauen, Sandefjord

"Dypfryst morgenstemning" Bildet er tatt i Runarskauen, Sandefjord

"Isveier" Bildet er tatt ved Granholmen, Sandefjord

"Vårlengsel" Bildet er tatt ved Granholmen, Sandefjord

"Utfryst" Bildet er tatt Saltstein, Mølen, Larvik

Iskald morgen på Mølen

2012-02-06T20:28:00.004+01:00

Endelig kom snøen og vinteren. Guttungen sto med store auer i kjøkkenvinduet og gliste som en fersk lottomillionær! Ski og rattkjelker ble dratt fram fra støvete kroker der nede i kjelleren.
Med barnlig glede har jeg satt utfor akebakken eller gått på skiturer med guttungen. Det har liksom ikke blitt tid til fotografering eller å sitte foran pc'en, men det har vært ganske behagelig og ta en liten "pause" fra det.
Men nå på lørdag hadde jeg bestemt meg for en morgtentur til Mølen.
Våknet opp til 18 blå, klarvær og et svakt drag i lufta, i god tid før soloppgang. Vel framme på Mølen så jeg en front av skyer mot horisonten som sola etterhvert villle prøve å ta seg over. En stor ærfuglflokk svømte et stykke ut blant frostrøyken. Jeg kjente kulden godt på fingrene allerede, så jeg bestemte meg kjapt for å prøve meg litt på ærfugl i frostrøyk eller inkorporere ærfuglene i landskapsbilder. Ærfuglflokken viste seg å være i overkant sky og forsvant for langt ut for portretter i frostrøyk, så da gjensto bare og prøve å gjøre dem til endel av landskapsbildene. Rigget meg til helt ute på tuppen av en odde på Saltstein. Men å sitte relativt stille i 18 blå helt ute i havgapet, med lett vinddrag i lufta er en kjølig affære! Tær og fingre begynte å bli relativt valne og bytter av objektiv og innstillinger ble mer og mer krevende. Men det var ikke bare jeg som sleit, man kunne høre hvordan kulda påvirket lukkeren også. Heldigvis, etterhvert klatret sola over skymuren og sendte hardt tiltrengte varme stråler på fotografen. Det var nesten ikke til å tro, men etter en kort stund med direkte sollys på kroppen ble tær og fingre nesten som "nye" :-)
Frostrøyken ble omvandlet til et "brennende inferno" der sollyset traff, mens noen ærfugl svømte fornøyd rundt, et flott skue for en kald fotograf! Snart skulle skymuren ta igjen sola og "gildet" var over, på tide og sette kursen hjem...til akebakke og ungesmil :-)
En flott februardag å putte i arkivet!

Klikk på bildene for best mulig visning.

Fargefattige vinterbilder....

2012-01-30T21:25:00.001+01:00

.....og et ordfattig innlegg :-)

"Vinterskrud" Bildet er tatt ved Napperødtjernet, Sandefjord


"Vinterblomst" Bildet er tatt ved Granholmen, Sandefjord

" Jøtulovn" Bildet er tatt i Heia, Andebu

"Kveldstemning i vinterskogen" Bildet er tatt ved Napperødtjernet, Sandefjord

Januarbilder fra skogen

2012-01-24T19:31:00.003+01:00

Januar har hittil vært uvanlig mild og snøfri. Men enkelte kortvarige vinterdager har det vært :-)

Noen få relativt kortvarige turer helt i nærheten har det blitt for å forevige de spede forsøkene på vinter som hittil har vært, inntil nå! Nå har vinteren endelig kommet, og da har jeg brukt tid på uteaktivitet med ungene og litt skigåing, istedenfor foto. Ålreit med en liten pause også!

Bildene under er alle fra småturer i nærområdet nå i januar.

"Januarkontrast, sol og frost" Bildet er fra Heia, Andebu

"Furu, værbitt" Bildet er fra Heia, Andebu

"Vinterlinjer" Bildet er fra Storås, Stokke

"Ukjent" Bildet er fra Gullkrona, Tønsberg (s/h)

"Trollskog" Bildet er fra Napperødtjernet, Sandefjord (s/h)

"Snøhvit bjørkeskog" Bildet er fra Storås, Stokke (s/h)

Kampdag på Runarbanen: Gråtrosten og meitemarken

2012-01-18T19:45:00.000+01:00

Fieldfare vs Earthworm

Det er matchdag på Runarbanen: "Den Grå Eminense" møter "De Underjordiske"
Jeg har lagt meg paddeflat på tribunen, også kalt fotballbanen. De første matchene går grytidlig av stabelen så jeg har hele tribunen for meg sjøl. Med lett tjatring introduserer den første gråtrosten seg og lander på arenaen.
Motstanderen har flyktet og gravd seg ned under gressteppet. Med hodet på skakke lytter gråtrosten etter motstanderens første trekk. Etter en liten stund ser det ut til at motstanderen har gjort sin første feil, gråtrosten gjør et lite byks og spidder bakken med nebbet sitt, men bommer på målet! En ny kjapp nebbsving påfølger. Ser ut til at gråtrosten har fått inn et tellende slag. Gråtrosten har festet grepet, bakkroppen på meitemarken er godt plassert i dødens posisjon i nebbet dens. Meitemarken stritter febrilsk imot, men gråtrosten drar iherdig i bakkroppen til marken.Gråtrosten står nå nesten på tå for å prøve og få løsnet motstanderen fra jorda. Plutselig slipper marken opp for krefter og marken fyker opp i lufta. Gråtrosten låser blikket på målet og fanger den i lufta, den sjonglerer nærmest med offeret for så å tilrettelegge offeret som måltid. Harde bud på disse kampdagene på Runar!!

Vandrefalk i farta

2012-01-12T18:56:00.000+01:00

Panorert vandrefalk (Falco peregrinus) Nykvåg, Vesterålen

Klikk på bildene for best mulig visning

Vandrefalken er verdens raskeste skapning. Med sammenlagte vinger i loddrette stup kan de oppnå en fart på over 300 km/t! I vanlig horisontal forflytningsflukt går det ikke like raskt, men de kan aksellere betydelig hvis de vil eller må. I fjor sommer fikk jeg mine to beste bilder av vandrefalk og det med en ukes mellomrom og på to vidt forskjellige plasser, nemlig i Valdres og i Vesterålen.
Ovenstående bilde av panorert vandrefalk var så absolutt ikke meninga og panorere! Denne vandrefalken hadde slått en krykkje rett nedenfor krykkjekolonien i Nykvåg havn, Vesterålen. Krykkje lå i vannet midt i havna i svime eller allerede død. Falken prøvde fortvilet å få tak i byttet, men hundrevis av krykkjer plaget falken såpass mye at hvert eneste forsøk bare ble med nesten. Denne seansen holdt på ganske så lenge før falken gikk lei. Jeg hadde tatt en del avstandsbilder, som seinere ble slettet pga av nettopp avstanden, og innstillinga på eksponeringa var blenderprioritert og tilpasset lys bakgrunn. Så når falken bestemte seg for å retirere og dro raskt forbi nærmeste nyken med mørk bakgrunn ble lukkertida deretter treg. Og jeg tenkte: Dett var dett, null brukandes bilder! Men jeg skulle ta feil, ett av bildene ble jeg absolutt fornøyd med, dere ser den over.
Bilde nr 2 her er fra Valdres, nærmere bestemt sandtaket ved Vasetdansen. Jeg var egentlig ute etter sandsvaler i flukt, da det finnes en liten hekkekoloni her. Sandsvale i flukt uten himmelbakgrunn er vel noe av det vanskeligste jeg kan tenke meg. Låvesvale er faktisk enklere, de er ofte lettere å "forutse" fluktbanen på, de har oftere lengre og rettere fluktbaner enn sandsvalene og taksvalene. Som dere skjønner ble resultatet magert, men mot himmelbakgrunn fikk jeg da noen som absolutt ble ålreit. Jeg hadde bladd gjennom bildene på LCD-skjermen og sto og så på en begynnende solnedgang da jeg fikk øye på denne voksne vandrefalken komme susende mot meg. Eksponereinga var ferdig innstilt, det var bare å finne fokus. Fokus ble låst og knatringa var tilbake. Etterpå var det bare å nyte synet av falken på LCD-skjermen og kaste et siste blikk på solnedgangen, før jeg vendte snuta hjemover, hvor en kald øl stod og ventet utålmodig :-)

Voksen vandrefalk en sommerkveld i Valdres

Tyskerne har inntatt Folehavna Fort...igjen!

2012-01-08T18:10:00.000+01:00

Nyttårsaften 2011 sto jeg opp tidlig. Planene var å få med meg soloppgangen ute på sørspissen av Vesterøya, i Sandefjord kommune, nemlig Folehavna. Under 2. verdenskrig beslagla tyskerne denne strategisk beliggende kystperlen og anla Folehavna Fort. Rester etter denne befestningen er synlig over store deler av området.
Det er lenge siden okkupantene ble drevet bort, men lite kunne jeg ane at fortet var inntatt på nytt...
Vel framme, et godt stykke tid før den oransje kula bryter horisonten, aner jeg menneskelige siluetter i det fjerne ved det yttersete forsvarsverket. Hvem pokker "våger" å være på plass før meg? tenker jeg kort. Meninga var jo selvfølgelig å ha hele området for meg sjøl. Litt seinere oppdager jeg et bål med tre tomme soveposer rundt. Da er det ihvertfall ingen lokalt forankrede fuglefolk eller fotografer, tenker jeg. Nå er jeg virkelig nysgjerrig! Jeg nærmer meg "okkupantene" og hører brått tyske gloser bli kastet ut i atmosfæren.
Karen ved kanonstillinga roper et eller annet til kameraten i mitraljøsebua. Men disse gutta hadde ikke med seg skarpladde våpen eller onde hensikter, bare noen glade, i overkant ivrige, tyske fotografer som hadde overnattet ute i forsvarsverket for å være ekstra tidlig ute til soloppgangen!!
Alltid moro å treffe på likesinnede, sjøl om tysken min er under enhver kritikk :-)
Uansett, vi som tok oss tid til et grytidlig besøk i havgapet ble betalt med en utrolig stemningsfull morgen og soloppgang!

En ukjent mot morgenhimmelen

Bare en tysker med skarpladd kamerahus

Kronglefurua på vest

Mitraljøsebua ytterst, her har jeg tilbrakt utallige timer i uvær for å studere sjøfugl

Note i landskapet

Værslitte svaberg rett før soloppgang

Motlys, uværet Dagmar og måker

2012-01-03T18:16:00.000+01:00

Mens uværet Emil fester grep ute i Skagerak akkurat nå, sitter jeg inne og ser på bildene fra "smulene" av en annen storm, nemlig Dagmar. Regnet pisker intenst ute nå, mens denne dagen bildene er tatt var det bare sjøsprayen som for gjennom lufta, samt.noen måker på matjakt. En flott soloppgang var akkurat betraktet og satt pris på sammen med en kopp kaffe. Et mjukt motlys åpenbarer seg mot der måkene matletet. Jeg rigger meg til på en ytterst liten gressflekk, blant tusener av rullesteiner, så langt nede mot brenningskanten som mulig. Sjøen fråder, det er fart i både sjø og fugl. Liggende med en hettejakke over huet og kamerautstyret var det bare å fyre løs....

Klikk på bildene for best kvalitet.

Sånn helt på tampen av året......

2011-12-29T13:53:00.000+01:00

.....velger jeg å ikke se i bakspeilet.....


Fossekall gransker speilbildet sitt

.....eller være "frosset fast" i det gamle....

"Fastfrosset" ærfugl

.....men ha stødig og fast blikk framover sjøl om det går litt trått.....

Gulspurv i akebakken

.....jeg takker og bukker for året som snart er gått og ønsker et nytt strålende år velkommen.....

GODT NYTTÅR / HAPPY NEW YEAR!!!!

Dessuten en stor takk til alle der ute som gir inspirasjon og fotoglede, og til alle som følger meg og legger igjen kommentarer!

En vikingkonges grav

2011-12-26T11:56:00.000+01:00

Jula er tid for å samle familien. Vi spiser og drikker godt i hyggelig samvær. Dette er også en del av en hedensk tradisjon hvor vi feirer solas snuoperasjon, vi går mot lysere tider....heldigvis :-)
Familie er også forfedre, og som nordmann liker jeg å tro at jeg er av Vikingeætt.
Derfor en liten hyllest til våre forfedre som bygde landet vårt i sin tid....

Bildene er fra Mølen og er av en kongegrav. ( Viking burial ground )

På hellig vikinggrunn

En konge verdig

Endelig litt vinterstemning. God Jul

2011-12-22T20:13:00.000+01:00

Julestemning i Heia

Sist helg var jeg og Tommy S på jakt etter snø og vinterstemning. Vi dro en tur innover i Heia i Andebu.
Her lå det et florlett lag med nysnø. Et flott skue som også satte fotografene i operativ modus :-) Ettermiddagssola spredte ut sine varmende stråler. En stilleflytende bekk omkranset av lett snøkledde grantrær innbød til stopp. Utrolig høy vannstand og mye kjerr gjorde ikke jobben lett å komme ned til bekkekanten, men stemningen stod til tjue i stil allikevel. Lyset traff akkurat i sivkanten så elvebredden så ut til å ulme! En stilleflytende bekk i forkant og lett snøkledd skog i bakkant som dekorasjon. En halsende harebikkje i full los gjaller mellom tjukke granlegger. Jeg finner roen. Gleden av å være ute i naturen kjennes på kroppen.

Klikk på bildene for best mulig visning.

Stemning ved bekkekanten I

Stemning ved bekkekanten II

Hjem til jul

Jul ved den røde stua i skogen

Etter en god økt kjører vi videre opp mot Heirenningen. En liten rød stue i skogen med en liten rød låve til.
Et flott julemotiv. Med dette ønsker jeg alle en riktig GOD JUL!!!

Yxney: Vintern 2010 vs 2011

2011-12-18T20:45:00.001+01:00

Vinter'n er fortsatt ikke kommet til Sandefjord. Snøen er fraværende. Gradestokken holder seg stort sett over 0 °C på dagtid. Tåke og regn. Det er fortsatt høst her ute ved kysten.....
I fjor var saken en annen. Snøstorm på snøstorm avløste hverandre fra slutten av november og utover i desember. Det ble vinter over natta og den ble værende! Snøen la seg metertjukk. Isen la seg til slutt på fjordene helt ut til sørspissene i Sandefjord, nemlig Yxney og Folehavna. Bare en liten strime med råk etter Strømstadferga var å se helt ut til storhavet.
November og desember iår, sammenliknet med ifjor, er kontrastenes iscenesettelse.....

De 5 første bildene er tatt nylig i tåka på Yxney.

Klikk på bildene for best mulig visning

Fraflytningsspøkelset

Høye, mørke og slanke

Beliggenhet...med utsikt over stranda

Bregnesamfunnet: Pensjonister og jyplinger

Se hvor du trår! Yxneyskogens øye følger med deg.......

De 4 siste er fra slutten av desember i fjor.

Forhekset av månen

Skagerak i all enkelhet

Plassert for å synes (Ubemannet småfyr Yxney, Sandefjord)

Isfront

Mer måker i hardt vær på Mølen

2011-12-13T20:51:00.000+01:00

Skageraks vrede (s/h)

Som tidligere ivrig havsfuglskåder kjenner jeg det river litt ekstra i kroppen når du kjenner vinden tar tak i huset og det uler fra vindfanget. Har jeg mulighet, stormer jeg ut døra!
En høst/vinterstorm er en mektig opplevelse, så lenge du er plassert trygt på land :-) Det finnes mange steder langs Vestfoldkysten som kan benyttes til å bivåne oppvisningen av rå frådende kraft, men Mølen er ofte den plassen hvor bølgene blir størst og mektigst og er dessuten en lett tilgjengelig arena
Når Skagerak viser sin vrede er Mølen et godt utgangspunkt for uværsbilder.
Vindretningen spiller også en rolle. Kraftig sørvestavind er å foretrekke da vinden får herje uforstyrret inn fra Atlanterhavet. Ikke lett å finne ly her ute men det finnes enkelte plasser man er mer skjermet enn andre plasser. Uansett er det et utfordrende miljø å fotografere i, samt en mektig oppvisning av naturkrefter.
Denne gangen var jeg ute etter måker i uværet, enten som målestokk eller hovedmotiv....

Over opprørt farvann

Gråmåke på grensen (s/h)

Vannkraft

Solid bølge

Se også forrige innlegg.
Klikk på bildene for best mulig visning.

Måke i hardt vær

2011-12-08T23:01:00.001+01:00

Det drønner når uværsbølgene treffer solid stein. Det tordner når 5-6 m høye bølger trekker ut enorme mengder rullestein. En piskende vind legger lange strimer med spray innover land. Elementene kjennes på kroppen. Det er uvær. Herlig uvær!!!

Bildet er fra Mølen forrige helg.
Nå er det bloggfri langhelg...ønsker alle som er innom en riktig god helg!

Gråmåke i novemberstorm

Alke og teist Hornøya

2011-12-05T21:31:00.001+01:00

Teist så jeg bare en av mens jeg var der. Oppdaget en allerede da jeg gikk i land, liggende å sløve i skyggen. Den viste ingen tegn på å forbruke noen ekstra kalorier overhodet, bare lå og så dumt på meg.
En skikkelig "sofagris", så jeg måtte jobbe videre med andre objekter. Mye å måtte ta tak i når man bare har to timer til rådighet pga sterk østavind og vanskelige forhold for av-og pålessing av personell. Men bedre med to timer enn INGEN. Hadde tross alt ligget på Vardø Hotell i tre dager i påvente av at forholdene skulle ligge til rette for et landhugg på øya! Og dette var min neste siste dag her oppe, så tok glatt til takke med de to timene! Etter å ha forlatt "sofagrisen" ble det bla alkefotografering.
En forfriskende liten snøbyge fikk jeg også med meg på tampen av mai. Men siden letnet det og sola tittet forsiktig fram. Var egentlig heldig med lyset på øybesøket, det var ganske variert og ikke for sterkt.
Etter en god stund var jeg tilbake ved "sofagrisen" og den lå der god og slapp. Jeg satt meg ned og skådet etter polarlomvi. Med ett begynte jaggu "sløvingen" å røre på seg med trege, veldig konsentrerte steg.
Han tuslet i sneglefart utpå pynten, så seg om, først til venstre, så til høyre, registrerte klar bane og slapp seg slapt utfor og fløy 30m, la seg ned og hvilte ut etter kraftanstrengelsen....absolutt en herlig karakter den teisten der :-)

Teist / Black Guillemot (Cepphus grylle) på søndagstur

Teist / Black Guillemot (Cepphus grylle) på flukt til nytt hvilested

Alke / Razorbill ( Alca torda) tar morgenstrekken

Alke / Razorbill (Alca torda) i snøbyge

Alke / Razorbill (Alca torda) i flukt

Lomvi og Polarlomvi Hornøya

2011-12-02T21:20:00.001+01:00

Siden det ser ut til og bare være tåke de dagene jeg har mulighet til å stikke ut, blir det noen arkivinnlegg innimellom, hvis ikke ville det blitt mye tåkebilder.... :-)
Hornøya er en øy jeg gjerne drar tilbake til. På mine tilmålte 2 timer på øya var jeg svært aktiv og kjedet meg ikke et sekund, isåfall må det ha vært når jeg skiftet minnekort!
Alker, lomvier, polarlomvier, lunder og toppskarv lagde et øredøvende liv. Og de kom i skytteltrafikk inn fra Barentshavet og man bør ikke bli overrasket hvis en liten hvit bombe skulle dette ned i "fanget" på en. Kan være greit å bruke regntøy.....
Lomviene er ganske tallrike og lette å finne, men derimot sleit jeg med å finne en polarlomvi på skuddhold.
Helt på tampen fikk jeg øye på en sittende polarlomvi på en fjellhylle. 7D'n som allerede var godt oppvarmet etter lange fluktfotoseanser, må nå ha vært nære nedsmelting! Den fikk kjøle seg ned mens jeg løp til båten som ventet.....
Men dæven så gøy det var med 2 timers smatring fra kamerahuset :-)

Polarlomvi/Brûnnich's Guillemot (Uria lomvia)

Lomvi/Common Guillemot (Uria aalge) på vei inn

Lomvi/Common Guillemot (Uria aalge)

Lomvi-Ringvi /Common Guillemot (Uria aalge) klar for landing

November på Mølen

2011-11-28T19:07:00.001+01:00

Kikker nysgjerrig ut av vinduet og konstaterer nok en grå dag. November og tåke går gjerne hånd i hånd, og iår har det ikke vært mange dagene, ihvertfall fridagene, med sol. Men tåke og monotont grått kan raskt forvandles til spennende værskifter eller forsøk på sådane. Særlig når sol og tåke kjemper om oppmerksomheten en tidlig novembermorgen på Mølen, kan det gi en variert og severdig opplevelse i form av lys og farger, og endring av stemninger!

Landskapsbildene er satt i kronologisk rekkefølge

Urolig

Ved ankomst hadde tåka letna litt og solas svake morgenrødme strakk seg utover horisonten. Samtidig lå tåketeppet tett og truende innover land. Det lå en urolig stemning over landskapet. Tåke og sol i innbyrdes kamp. Men snart tok tåka kontroll igjen og landskapet ikledde seg sin gråe kappe på nytt.

Grått

Nå trodde jeg sola hadde tapt kampen denne dagen, men sola gjør et siste desperat forsøk på å nå igjennom det monotone. Og den lykkes så smått og klarer å holde stand et lite stykke tid...

Gjennombrudd

Spotlight

men sola blir godt temmet og slipper aldri helt til denne dagen heller! Den holder seg svakt i bakgrunnen, ikke for framtredende, bare passe diskret og tryller fram en avslappende gyllenvarm farge over landskapet.

Gyllen

Rolig

Blue Tit/Blåmeis (Cyanistes caeruleus)

Coal Tit/Svartmeis (Periparus ater)

Det var en morgen i værskiftets tegn og jeg var den eneste tilskueren på Mølen denne morgenen, bortsett fra noen få meiser, ellers var det nesten livløst her.......
Det er november på Mølen.

Slettnes Fyr: Tyvjo og snylteofre 71 grader N

2011-11-23T19:48:00.001+01:00

Arctic Skua/ Tyvjo (Stercorarius parasiticus) adult mørk fase

Joene er en av mine favorittfuglegrupper. De er elegante og smidige, kanskje utenom storjoen da, men alle er opportunister. De parasitterer ofte andre fugler. Og kanskje den mest snyltende arten i artsgruppa er tyvjoen.
Her i Vestfold er arten mest å se på trekk vår og høst og ses ofte laangt fra land, men i Finnmark er situasjonen en annen. Og ved Slettnes Fyr på den ytterste nordlige spiss av Nordkyn-halvøya sitter de i godt antall omtrent midt i veien. Et eldorado for en jointeressert, særlig i mai. Ved siden av alle tyvjoene, så jeg over 80 polarjo og 20 fjelljo trekkende østover på 1 time aktiv skåding ved fyret! Havet kokte her oppe, har aldri opplevd maken noensinne, en stor naturopplevelse, det er sikkert :-)

Et vanlig syn her oppe er:
Et par krykkjer har nettopp fått inn et klart og tydelig bilde av en tobis på netthinna, krykkja agerer og gir gass mot vannflata.....

Black-legged Kittiwake/Krykkje (Rissa tridactyla) adult i stupet

...den ene mislykkes.....

Black-legged Kittiwake/Krykkje (Rissa tridactyla) etter et mislykket fangstforsøk

...den andre treffer bulls-eye og drar fornøyd opp en fin fangst av vannet, men nå gjelder det å se opp for snylterne som patruljerer området med sine vaktsomme blikk...

Black-legged Kittiwake/Krykkje (Rissa tridactyla) med nyfanget fisk i nebbet

Arctic Skua/ Tyvjo (Stercorarius parasiticus) adult mørk fase over Slettnes Naturreservat

....en snylter har fått med seg alt og jager offeret for hva det er verdt. Ofrene prøver å frariste seg forfølgeren med ville kast og krumspring, men det hjelper sjelden. Ofte ender det med at offeret må "skrike på hjelp", og i det den gjør det faller selvfølgelig gobiten ut av nebbet og tyvjoen har fått seg en "gratis" munnfull!

Arctic Skua/ Tyvjo (Stercorarius parasiticus) jager fiskemåke

Arctic Skua/ Tyvjo (Stercorarius parasiticus) jager krykkje

Tåkeskog

2011-11-18T20:40:00.001+01:00

Det er helg. Det er søndag. Det er tidlig. Gløtter på gluggene og titter ut av vinduet. Ser tåka ligge tjukk rundt lyktene på gata. Ikke et menneske å se. Mange snur seg rundt og fortsetter å kose puta, men ikke jeg, en tur i skauen frister mer! Tåke i skogen, være seg edelløvskog eller barskog, tilfører litt mystikk og skaper en litt dyster stemning. Tåkeskogen er spennende, og utfordrer meg samtidig fotografisk. Jeg prøver ofte å få fram den litt dystre siden når jeg har med kamera ut i tåketeppet, og jeg skal ikke se bort ifra at det har noe med mine musikkpreferanser å gjøre, nemlig tungrock og metal :-)
Men for all del, mer glade og håpfulle bilder, fenger like mye!
Her er et lite utvalg tåkeskogsbilder fra nærmiljøet.

Tåkeskogen

Livløst

Mot lysere tider

På tåkelagte stier

Oransje kriger

Inn i det ukjente

Stråler av lys

Lundene på Hornøya

2011-11-14T16:48:00.001+01:00

I mai 2010 var jeg 10 dager i Øst-Finnmark med fuglefoto som hovedmål.
Dette "pauseinnlegget" er fra Hornøya utenfor Vardø, en fantastisk plass jeg måtte vente flere dager på å komme ut til pga dårlig vær. Og når jeg først kom dit fikk jeg tildelt ca 2 timer som føltes ut som ca 20 minutter! I dette innlegget presenterer jeg en liten del av bildene fra Hornøya, og fra turen generelt, nemlig lundefuglene. Disse fuglene er som kjent gjennomfotografert og vanskelig å tilføre noe nytt, men jeg kan jo tilføre dem personligheter :-)
Her er 5 personligheter av Lunde/Atlantic Puffin, (Fratercula arctica):

Tøffen: Hey folkens...se på meg a'!! Helt utpå kanten UTEN sikring!!!!

Kjeftesmella: Hva var det jeg sa!!! Jeg ba deg om å ta med en enkel fiskemiddag hjem, men du klarer ikke DET engang!!

Flørten: Der kommer'n...best å skru på sjarmen!

Kjekken: Festdressen er på.....idag skjer DET!

Skeptikeren: Hmmm....hvor er min kone??? Hun er vel ikke ute og flyr igjen!!!?

Topptur til Hjertås

2011-11-07T21:00:00.000+01:00

Hjertås er Sandefjord kommunes høyeste punkt. Denne nuten ligger tett opptil Torp flyplass rett utenfor sentrum. Den rager hele 148 m.o.h.! Med andre ord, det er en tøff topptur du begir deg ut på hvis du vil bestige denne åsen, men du blir betalt med flott utsikt i nesten alle retninger hvis du først klarer bragden å nå toppen :-)

Musvåk/Common Buzzard, (Buteo buteo) 1k

I slutten av august og i løpet av september kan det enkelte dager, med rett vær og vindretning, trekke endel musvåk og fjellvåk forbi på brukbart hold. Utstyrt med en god porsjon flaks og ikke minst tålmodighet kan de trekke forbi på godt hold og på samme høydenivå, eller lavere, som åsen. I mine øyne er det mye triveligere å fotografere rovfugl som kretser over landskapet, enn rovfugl mot blå eller grå himmel!
Hjertås er dekket av skog uten veldig store inngrep og det varierer mellom bøkeskog, blandingsskog og litt barskog. I starten av åsen går man igjennom en flott bøkeskog.

Bøkeskogsporten

Oktoberfest i bøkeskogen

Bøkebladteppe

Fargespillet på høsten innbyr til en passe dose eksponeringer :-)
Et stykke lenger opp blir terrenget litt mer variert og brattere. Andre edelløvsogarter overtar, samt innslaget av bartrær øker. Løvmeisen hører bla til her. En trivelig krabat som er relativt vanlig i blandingsskogen her oppe. Og de er slettes ikke sky og lar en sliten toppturfotograf få hente seg inn så han kan fotografere uten for mye skjelving på labben. Det er tøffe kår på Sandefjords tak!

Man ser ofte rødt her oppe i lia på denne årstida

Løvmeis/Marsh Tit, (Poecile palustris)

Krypblader på vei opp lia

På toppen er innslaget av bartrær høyest og fuglekongen er en karakterart her oppe. Med sitt rastløse vesen, og sin "brennende" hodekalott tar den vel imot deg på toppen. Ofte hører du deres tynne pip i det du runder den siste kneika før toppen. En trivelig velkomstkomite spør du meg, der du hiver deg over "målstreken" med åndenød og høydesyke.....
Og har man først karret seg opp på toppen av Sandefjord Plaza, så blir man her en stund :-)

Fuglekonge/Goldcrest, (Regulus regulus) F

Fuglekonge/Goldcrest, (Regulus regulus) M


Fuglekonge/Goldcrest, (Regulus regulus)

Mølen: Havsuler og ruskevær

2011-11-02T18:49:00.000+01:00

Det er høst og det blåser bra ute. En fin sør-sørvestlig liten kuling feier innover Vestfoldkysten. Tunge dønninger slår innover allerede godt polerte svaberg og rullesteinsstrender. Det er oppholdsvær, men allikevel kjennes det ut som om det er lett yr i lufta når du nærmer deg strandkanten. Jeg er ved Mølen. Ikke lett å finne le her men enkelte plasser er det mulig å få litt ly. Bølgene drønner tungt og sprayen drar som remser med tåke innover land når jeg legger/setter meg til.

Bølgen

Et par havsuler flyr forbi på brukbart hold, til havsuler å være på besøk langs Vestfoldkysten. Sola har enda ikke festet grep og strever med å trenge gjennom gjenstridige skyer som henger lavt over horisonten. Himmelen er farget rosabeige mot sør. En havsule passerer et stykke ut.

Havsule/Northern Gannet (Morus bassanus)

Utsikt mot SØ

Jeg ser de stuper flere ganger, men stort sett på for langt hold. Dessuten er ikke lysforholdene akkurat prima for actionbilder med mitt hus og nåværende telelinse. Prøver meg på litt panoreringer og får inn et brukbart treff på en krykkje i det minste..

Krykkje/Black-legged Kittiwake (Rissa tridactylus) panorert i svarthvitt

Etterhvert slipper sola delvis igjennom og plutselig er det fantastisk lys en kort periode før gråheten overtar igjen.

Svartbak og soloppgang

Sulene "tusler" fram og tilbake, innimellom på greit hold. Dessverre var et par av sulene "befengt" med menneskelig skrot! En hadde tauverk viklet inn rundt nebbet og en annen hadde garnrester el som hang som en grønn nettingpose under nebbet. De var tydelig plaget av vedhenget og prøvde å stupe det av seg, så det ut til, uten særlig hell. De lå oftere på vannet enn de andre og hvilte seg også. Ikke første gang jeg ser dette, men det gjør fortsatt inntrykk...

Havsule/Northern Gannet (Morus bassanus) fri for menneskelig skrot

Fronten på linsa er sjelden fri for saltvannsspray, ei heller briller, så fotoseansene blir sjeldent veldig lange her ute i sonen mellom land og hav på en uværsdag. Med briller dekt av saltvannsspray beveger jeg meg tilbake til bilen. Hører sidensvansenes tynne "klirrelyder", men kan ikke se dem, brillene er nedsylta i saltvann!
Men det er alltid hyggelig å vite at de er på plass igjen etter forrige høst og vinter :-)

Sidensvans/Bohemian Waxwing (Bombycilla garrulus)

Vel hjemme er det bare å sette igang med lett vask og puss av hus og linser...

Høst i Bugårdsdammen

2011-10-27T21:19:00.002+02:00

Toppand/Tufted Duck (Aythya fuligula) hunnfarget

Det er høst ved Bugårdsdammen, et mye besøkt parkområde i Sandefjord av byens innbyggere.
Dammen er ikke langt hjemmefra og det hender jeg tar turen innom på høsten, vinteren og tidlig vår. Og helst så tidlig så mulig før turgåerne inntar området. Sola står seint opp nå, så man trenger ikke stå opp i otta.

Mørk gryning

Dammen er kjerneområde for sothøne og sivhøne i Sandefjord kommune og mange holder seg her til isen legger et lokk over vannet.

Sivhøne/Common Moorhen (Gallinula chloropus) adult


Sothøne/Eurasian Coot (Fulica atra) svarthvittbilde, delvis motlys

Sothøne/Eurasian Coot (Fulica atra) adult

Og det er ikke bare turgåere som besøker området men også ender og svaner på gjennomreise.

Bergand/Greater Scaup (Aythya marila) 1k

Knoppsvane/Mute Swan (Cygnus olor) 1k i motlys

Og selvfølgelig finnes det en god gjeng måker som tilfører dammen en god porsjon liv :-)

Gråmåke/Herring Gull (Larus argentatus) i motlys

Skogsfugljakta Osen 2011: Siste dag- Fuglene i skogen

2011-10-21T21:41:00.000+02:00

Siste dag er kommet. Stillhet. Ikke et vindpust. Det ulmer over tretoppene mot øst. Ikke en lyd å høre fra skogen. Fullstendig taust. Man føler seg som det eneste levende vesenet her inne. De fleste "fornuftige" fugler i taigaen har begynt turen mot varmere strøk, bare noen få tøffinger blir igjen og utfordrer elementene.
Ikke så rart at skogen på denne tida av året virker tom og forlatt!
Men vi har da sett både storfugl og orrfugl, og jeg hadde "nærkontakt" med både en orrhane og en røy uten at jeg løsnet skudd med 7D'n :-) Vi får ty til arkivet her:

Black Grouse / Orrhane (Lyrurus tetrix)

Western Capercaillie F /Røy, Tetrao Urogallus)

Jeg så og hørte veldig lite fugl på disse fire dagene men spettesmier er det mange av og jeg hørte også et par av dem. Jeg får ty til arkivet med hensyn til flaggspetten:

Spettesmie

Great Spotted Woodpecker / Flaggspett, (Dendrocopos major)

En annen karakterart her oppe er grankorsnebben. De ses stort sett som overflygere og iår var det svært få av dem, mot normalt. Så jeg får ty til arkivet:

Common Crossbill / Grankorsnebb, (Loxia curviostra)

En hyggelig overraskelse er at jeg for første gang så haukugle her oppe, og det omtrent samtidig med en varsler ved samme myra! Vi befinner oss ved Raskiftet og her har det vært svært lite inngrep i naturen. Ingen hogstfelt, ingen grusveier. Kun et par gamle snøscooterløypeskilt bryter med villmarksfølelsen. Å få se haukugle og varsler med kort avstand fra hverandre forsterker selvfølgelig denne følelsen. Denne dagen hadde jeg selvfølgelig bare vidvinkel med, så jeg får ty til arkivet:

Great Grey Shrike / Varsler, (Lanius excubitor)

Northern Hawk Owl / Haukugle, (Surnia ulula)

Sola går ned og farger furuleggene røde. På tide å komme seg hjem. Og jeg gleder meg allerede til neste år....

Og kanskje slipper jeg å ty til arkivet :-)

Skogsfugljakta Osen 2011: Dag 3

2011-10-18T13:05:00.003+02:00

Nok en flott høstdag er i emminga i de dype skoger i Hedmark. Et kjøligere drag kjennes i lufta. I skyggepartiene har et hvitt rimlag lagt seg som et teppe over skogbunnen og det knaser herlig under skoa når man krysser myra. Det er som en ny frisk og vital stemning har lagt seg over skogen. Et par meiser ytrer sine tynne lokkelyder utover i skogen, en gjeng rastløse grankorsnebb trekker over tretoppene og en ravn roper ut sine hese ytringer. Sola tar snart kommando og de små hvite iskrystallene må slippe taket og la høstfargene ta over igjen.

Klikk på bildene for best oppløsning.

Bikkja går godt og humøret er på topp i jaktlaget

Men heller ikke denne dagen skjer det nevneverdig gode jaktsituasjoner som gir uttelling. Men skogen og terrenget rundt oss gir uttelling i form av naturglede og flotte synsinntrykk. Synsinntrykk jeg prøver å fange essensen av og siden videreformidle bl.a her på bloggen.

Siste rest av lys slipper gjennom den tause skogen. En lang men givende dag i skogen er unnagjort. Himmelen gjør sitt beste for å sette et verdig punktum på dagen.
På tide å sette kursen nedover til hytta. Vi velger enkleste løsning og følger grusveien hjem.......

Skogsfugljakta Osen 2011: Dag 2

2011-10-11T22:32:00.000+02:00

Etter å ha gnidd sukatene ut av øyekroken, åpenbarer en ny flott høstdag seg over de dype skoger. Blå himmel med sporadiske hvite overtrekkende skyer som skaper litt dynamikk på takhvelvingen. Det er fortsatt mildt og man trenger ikke mye tøy på seg. Men et tydelig drag i lufta er merkbart. Først litt blafring i noen gule bjørkeblad, som liksom klamrer seg fast til moder'n, seinere øker vinden og de små må til slutt flytte hjemmefra. Ofte samler de seg i små kollektiv på bakkenivå som her med god lokal infrastruktur...

Klikk på bildene for best mulig kvalitet

Før lunsj hører vi og ser endel fugl, men de flyr fortsatt opp utenfor skuddhold. Man får nyte naturen og været så lenge og kameraet blir flittig brukt denne dagen. Skauen her er herlig variert fra trollskau, åpnere terreng, furumoer, myrer, frodige bekkedaler og mye mye mer...

Tida går fort her ute. Og vi stopper ofte for en rast og en skvett kaffe. Ofte deler man av observasjoner og situasjoner med stor iver i kaffepausen. Og før du veit ord av det...ja så er det lunsj :-)
Og etter en bedre lunsj med påfølgende hviling av ryggen og litt småmysing opp i kosmos...

er det på'n igjen med godt mot. Etter en kort stund signaliserer Zico at her er det, eller har vært fugl. Han er usikker, løser ut og tar stand.

Jeg er såpass oppe i situasjonen at jeg går opp til Elgtråkket og bikkja, og "sekunderer". Zico får beskjed om å reise, men ingen fugl flyr opp. Mens bikkja utreder trekker jeg meg litt tilbake og ut til sida. Med ett braker det løs, en orrhane flyr opp på 10-15m hold i helt åpent terreng, og dessuten skrått mot meg. Han er så nærme at jeg kan se noen brune fjær innimellom de blåsvarte, som tilsier at det er en ungfugl! Jeg uten hagle, selvfølgelig, og dessuten så overrumplet at jeg ikke fikk knipset et eneste bilde..Elgtråkket rakk å sende av et bomskudd som friserte et par furutopper! Og bikkja så forvirret og snurt ut......

Hehe...jakta er herlig, og det er situasjonene man snakker om uansett om fuggern havner på en veldandert tallerken eller ei! Gutta hadde faktisk et par sjanser til på ettermiddagsøkta, men uten å innkassere bonus...
Bildet under er etter en slik situasjon.

Det har vært nok en flott dag i Osenskogen. Godt fornøyd, sjøl uten å kunne se for seg tiurbryst på menyen i den nærmeste framtid, vender man snuta hjemover mot hytta. Men vi er ikke alene om å ha husly her oppe i skogen...en klan med skogsmaur, som trolig tilhører adelen her oppe, har bygd en aldri så liten skyskraper! Et imponerende byggverk med penthouse med solnedgang og det hele! Ser for meg dronningene sitte på sin delte royale balkong i solnedgangen og nippe til beste slag honningdugg, servert av gutta på gølvet, mens de skuer utover sitt endeløse rike...og småtjatrer som kvinnfolk gjerne gjør :-)

Skogsfugljakta Osen 2011: Dag 1

2011-10-07T23:20:00.001+02:00

La meg få presentere jaktlaget "Familien Glum" (fra venstre):
Gamle Ørn- furet, værbitt jaktlagsleder uten ørneblikk lenger....
Patronmisbruker'n- ammoselgeren får dollartegn på netthinna når denne karen entrer sjappa!
Fransklærerinna- Remington uttales "reminjå", alle veit vel det....
Elgtråkket- han spotter et elgtråkk på flere kilometers avstand denne karen, når'n ikke elger seg innpå søss :-)
Underst (i rangstigen) finner du undertegnede, fotografen, også kalt Mirakelkokken- kan gjøre vin om til vann og mørt kjøtt om til lær...no problemo.....

Våknet opp til godt vær til denne høsten å være: Overskyet, men med små blåe teiger her og der. Storskauen står der stille og stum. Ikke et vindpust eller drag i lufta, bare fullstendig ro. Øredøvende ro. Det er en av de dagene du kan høre et løvblad falle!

Vi tar det også med ro. Ikke noe mas, bare avslappet optimisme rundt frokostbordet. Optimismen skulle vise seg å få en liten knekk etterhvert da det ikke ble sett eller hørt fugl før lunsj. Men en god lunsj ute i skauen retter på det meste! Da er det full fokus på bål og matlaging.

Vittige kommentarer er også uunngåelig og latteren sitter løst som alltid når vi kommer sammen :-)

Etter en bedre lunsj med nystekt omelett med baconbiter, grillpølser og matpakke, samt dugelige mengder kaffe og, for ikke å glemme, en time på øyet i høstlyngen, ja da er man klar til ny dyst uansett :-)
Bikkja tripper utålmodig nå som det er tidlig i jakta og setter fart så snart vi begynner å bevege oss.

Men det skjer svært lite siste halvdel av dagen også, noen orrfugl og storfugl skremmes opp men på 40-50m hold og utenfor skuddhold. Ofte hørte du bare svak vingebaksing. Ikke akkurat lette forhold for gordonsetteren Zico. Men sjansene kommer som regel allikevel, men ikke idag ihvertfall....
Vi hadde uansett hatt en fin tur i Osenskogene rundt Raskiftet, Merraåsen og jaktkoia Nordstjerna.

Seinere på kvelden får vi besøk av en annen jeger som bekrefter at fuglene er svært lette iår pga det tidlige løvfallet. Skitt au, lette fugler eller ei, en god øl sammen med søss' hjemmelagde viltgryte og en dæsj absurd familiehumor og brikkene faller på rett plass igjen :-)
Og kvelden senker seg over koia og Osenskogene....

Fra skogsfugljakta Osen, Hedmark: Halvmilsbekken

2011-10-05T21:27:00.000+02:00

Så var det på tide å snøre sin jaktsekk og pusse sine jaktsko igjen. Men en ting er annerledes iår enn alle de 15 åra før: Hagla ble stående i våpenskapet! Ifjor tok jeg nemlig med både kamera og hagle og fant ut at det var minst like moro, eller mer moro og ta bilder fra jakta enn å gå og bære på hagla. Man blir også mer var av detaljer og landskap med kamera klart, man utvider jaktopplevelsen sånn jeg ser det. "Skuddsjansene" øker dessuten dramatisk ved et slikt bytte :-)
Etter at jeg og "gammer'n" ankom jaktkoia i de dype skoger av Oskjølen, Hedmark var det tid for å tenne på vedovnen og parafinlampene, hente vann i nærmeste bekk, Halvmilsbekken, og kanskje varme opp treverket rundt hølet i utedassen med døra på vid gap for å nyte en nedadgående sol i samme slengen!
Etter å ha varmet treverket og rettet litt på odøren i bua, må man ha seg en ankomstpils...slik det står i "reglene".
Enkelte regler er lett å følge :-)

Brutter'n, søss og mann hennes, samt gordonsetteren Zico var enda ikke ankommet så jeg benyttet sjansen til en kveldstur langs Halvmilsbekken som renner forbi hytta. Bekken starter oppe ved myrene ved Raskiftet og renner ut i Ulvåa. Ved utoset i Ulvåa har bamsefar visstnok en liten "slakteplass" hvor det ligger tre elgkadaver ifølge lokale kjentfolk. Det skal visst også ligge et rimelig fersk elgkadaver tatt av Teddy ikke veldig langt unna koia. Jeg, for min del, trives med at det er bjørn i området. Ulven hadde ikke vært sett her i det siste, men den lusker rundt her med tid og stunder. Har sjøl sett ferske ulvespor i nysnø her for et par år sia. Hadde vært moro å få et lite glimt av den.....
Altså, tilbake til bekken....her er antakeligvis favorittbekken til den lokale Teddy....greit å ha noe å skylle ned elggryta med....

Klikk på bildene for størst/best mulig oppløsning.

Ble mange bilder iår, så det blir nok en del innlegg i tida som kommer. Vil takke alle som er på besøk og alle som legger igjen en kommentar!

Gjensyn med Jomfruland Del II

2011-09-29T21:36:00.000+02:00

Svartora på utsida Jomfruland

Å være ute før soloppgang er alltid spennende. Hvordan blir dagen? Man aner en gryende oransjerød kant i horisonten omgitt av blåtoner. Man står og nyter synet av et rolig og avslappet storhav fra Saltstein. Bare noen fåtallige små skyer bryter opp symmetrien. Kun enkelte lokkelyder fra overflygende småfugler bryter stillheten.
Sola smyger seg etterhvert over kanten og farger svabergene rødoransje de stedene strålene treffer.
En stærflokk setter seg ned på svabergene. Telelinsa blir påmontert. Det første jeg legger merke til er en veldig bleik stær. En purung rosenstær satt nå foran meg sammen med hundre vanlige. Jeg knipser fort for å dokumentere arten, siden den skal rapporteres til NSKF (Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl). Men med eksponeringsnnstillinga fra seansen med landskapslinsa gjør bildene meget mørke. Jeg retter opp eksponeringa, men da finner jeg ikke rosenstæren igjen. Dog viser det seg at det aller første bildet jeg tok, med litt bruk av "nivåer" i PS kan brukes sammen med en beskrivelse av observasjonen...

Stær / Starling (Sturnus vulgaris) Saltstein, Jomfruland

Etter en stund med fjærpuss og morgenstell drar flokken utålmodig videre. Jeg drar også videre. Går langs utsida mot Øytangen.Titalls steinskvetter matsøker langs rullesteinsstranda. En løvsanger jakter insekter i et tre over meg. Insektene som svirret rundt løvsangeren var flertallige. Pleier aldri å knipse bilder av fugl underifra, men denne gangen gjorde jeg det pga insektene og muligheten for et anderledes bilde.
Under ser dere resultatet. Blikket til løvsangeren er rettet mot insektet, et millisekund seinere er den lille proteinklumpen omgitt av magesyre i buken til løvsangeren......

Øyekontakt mellom jeger og bytte

Turen hjemover gikk gjennom eikeskogen. Like ved Stasjonshytta flyr det opp en kattugle fra kvisten. Min første observerte ugle på Jomfruland er alltid moro. Litt lenger inne i eikeskogen badet disse potente soppene i det bløte morgenlyset......

Potente sopper, Eikeskogen Jomfruland

Vel hjemme på Hasselgården er det frokost og siden samvær med barn og frue inntil det lir mot solnedgang, da er det ut igjen!

Saltstein etter solnedgang

Gjensyn med Jomfruland Del I

2011-09-21T21:15:00.000+02:00

Det ble en liten tur til Jomfruland igjen med hele familien og sjøl om dagene er betydelig kortere enn for et par måneder siden fikk jeg da knipset noen bilder. Det er ikke mye tid man har etter at ungene har lagt seg før sola ser seg fornøyd og trekker seg tilbake. Man har heller ikke mye tid før ungene står opp på morgenen, så disse to innleggene som følger vil vise bilder av fugl og landskap i tiden rundt soloppgang og solnedgang.

Når vi ankom var det enorme mengder med vadere som rastet ytterst på Øytangen. Anslagsvis rastet det nærmere tusen vadere på Jomfruland i dagene før jeg satte mine bein på øya. Jeg rakk knapt et titalls bilder av noen vadere før sola forsvant. Dagen etter forsvant også alle vaderene da været ga fuglene grunn til å fortsette trekket sørover.

Polarsnipe /Red Knot (Calidris canutus) 1k

Et par av kveldene tilbragte jeg også litt tid ute på Saltstein. Det er en av de ytterst få plassene på Jomfruland hvor fast berggrunn trer fram i lyset. Og hvilket lys det ofte er her ved soloppgang og solnedgang! Kommer fler bilder fra Saltstein i Del II.

Avslutter dette innlegget med et par bilder tatt i eikeskogen på morrakvisten. Et gjerde er dessuten en passe avgrensning til neste del :-)

Allsidige Mølen

2011-09-12T18:25:00.000+02:00

Det er mange som tar seg en tur til Mølen og det finnes mange grunner til det.....

(Klikk på bildene for best mulig kvalitet)

Noen liker å høre tunge dønninger fra Skagerak slå inn over rullesteinene og kjenne kraften og nærværet av elementene....

andre prøver å overliste sjøørreten til nervepirrende tvekamp.

Geologien her er svært variert og rullesteinene her skaper et fargerikt fellesskap....

et fellesskap under konstant påvirkning fra enkelte urolige elementer.

Noen sløver helt inne i strandkanten og virker å komme fra en annen planet....

mens andre nyter livet på dypere vann og tar seg gjerne vann over hodet.

Teist / Black Guillemot 1k, (Cepphus grylle)

Enkelte velger å fly inn i solnedgangen...

Stær / Common Starling, (Sturnus vulgaris)

mens andre forbereder seg på flyturen sørover og øver seg på litt trafikkregler.

Stær / Common Starling, (Sturnus vulgaris)

Noen vil gjerne ha litt mer armslag og luft under vingene...

Storskarv / Great CormoranT, (Phalacrocorax carbo)

eller kanskje ha et lite avbrekk fra en grå og monochrom hverdag?

Myrsnipe / Dunlin (Calidris alpina) b&w

Eller generelt bare drite i det hele og være fri som fuglen......

Ærfugl / Common Eider M, (Somateria mollissima) i flukt

Tett på vadere Mølen Del II

2011-09-04T23:21:00.001+02:00

Brushane / Ruff (Philomachus pugnax) 1k

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg og Tommy S hadde brushaner og myrsniper furasjerende foran linsa på maks 20 cm! Det er en opplevelse og ligge der i strandkanten, på en seng av store rullesteiner, og ha en brushane som stoler så til grader på sine nye venner. Vennene ligger og vrir seg mellom steinene og prøver og finne en noenlunde ålreit liggeposisjon som ikke innebærer alt for stor helseskade og dyre kiropraktorregninger. Antakelig så ler denne brushanen inne i seg og tenker:
"De ser jaggu sjuke ut der de ligger som en våt klut over steinene..hehe...for noen idioter, ligge sånn rett i matfatet uten å ete!"

Klikk på bildene for størst mulig oppløsning og kvalitet.

Brushane / Ruff (Philomachus pugnax) 1k

Vi ble liggende med rygg og nakkesmerter helt til sola gikk ned, som seg hør og bør. Skoa våre fikk også gjennomgå litt, da det flødde mens vi lå der og ihvertfall jeg fikk lagt joggeskoa mine i surklende saltlake med et hint av gammal blæretang! Effektivt mot fotsvette, og du får en eim av sjøulk over deg :-)

En annen dag la jeg meg til inne i vegetasjonen et stykke unna rullesteinssenga. Her lå jeg mjukt og godt i våt sand og jeg fikk selskap av et kompani med nysgjerrige fluer som lurte fælt på om jeg var til noe nytte for dem. Mens jeg og mine fluevenner lå der, tasset en mengde vadere rundt foran oss. Plutselig la jeg merke til at steinvenderen jeg hadde i søkeren begynte å senke kroppen mens den tittet opp mot himmelen. Noe var tydelig i gjære! Jeg løftet hodet forsiktig opp. En voksen vandrefalk med vadersteik for øyet suste forbi meg på 1-2m hold, jeg formelig kjente lufttrykket og visslinga fra vingene. Falken bommet stygt på "vaderbiffen", som sikkert så unektelig god ut der oven ifra, da en fluebefengt fotograf velger å stikke huet opp midt i mellom de vadende "snittene"!

Steinvender / Turnstone (Arenaria interpres) 1k

Sandlo / Ringed Plover (Charadrius hiaticula)

Steinvender / Turnstone (Arenaria interpres) 1k

Alle vaderene forsvinner selvsagt og blir borte en god stund. Man tar seg en kaffe og nyter landskapet.
Et landskap som står imot Skageraks dønninger hver eneste dag. Et landskap som vikingene valgte å gravlegge sine konger. Et landskap trekkfuglene veit å sette pris på. Og et landskap jeg alltid kommer tilbake til :-)

Neste innlegg fra Mølen blir et lite oppsamlingheat med annet enn vadere....

Tett på vadere Mølen Del I

2011-09-02T21:30:00.000+02:00

Mølen tiltrekker seg fugl og fugl tiltrekker seg fotografer og fugleskådere, og jeg er en av dem!

Derfor har jeg vært noen turer til Mølen de to siste ukene på kvelden på jakt etter først og fremst vadere, da disse ungfuglene (1k) av calidrisfamilien er svært tillitsfulle mht mennesker. Men som nevnt i forrige innlegg kan de bli svært lette hvis en feks en vandrefalk har gitt dem en støkk tidligere på dagen. Noen dager har de vært nesten umulig å gå innpå åpenlyst, så da får man bare slenge seg ned på bakken i ly av kantvegetasjonen og håpe det beste. Andre dager kan du bare nærme deg forsiktig, helt åpenlyst, sette/legge deg ned på 2 m hold og knipse. En av dagene var Tommy Sørensen med og da skjedde nettopp dette, myrsniper og brushaner gikk rundt linsene våre på 10 cm hold!!! Dette er første gang jeg opplever brushaner være så tillitsfulle, i motsetning til myrsnipene, så det var ekstra moro! Bildene av brushane kommer i neste innlegg da jeg i dette innlegget har tenkt å presentere kun vadere i Calidris-familien
Alle bilder er av 1k (første kalenderår) fugler hvis ikke annet er oppgitt. Klikk på bildene for størst mulig oppløsning!

Sandløper / Sanderling (Calidris alba)

Lyset og været har variert fra solnedgangslys til flatt lys, fra blikkstille til spraykastende kuling og fra oppholdsvær og delvis skyfritt til regnvær. Har ikke vært her en eneste gang disse to-tre ukene uten å ha hatt en skur eller to.Men hvis man er forberedt, det bør man være etter i sommer, så er ikke det noe problem :-)

Fjæreplytt / Purple Sandpiper (Calidris maritima)

Dvergsnipe / Little Stint (Calidris minuta)

En ting er å få de nærme, men så gjelder det også få komponert bildene mest mulig variert, men samtidig få en god og behagelig bakgrunn og ha lavest mulig vinkel. På Mølen holder vadereneoftest til i tangbukta og tang er ikke alltid det letteste miljøet å fotografere i, synes jeg sjøl ihverfall.

Myrsnipe / Dunlin (Calidris alpina)

Myrsnipe / Dunlin (Calidris alpina) adult

Myrsnipe / Dunlin (Calidris alpina)

Som alltid etter en tur på Mølen blir det nesten alltid tatt noen landskapsbilder. Disse er i svarthvitt og tatt etter solnedgang.

Neste innlegg blir med brushane, sandlo og steinvender..... og kanskje et par landskapsbilder eller to....
samt en liten historie om en voksen vandrefalk som tok en tur til "restaurant Mølen"...

Blåstrupe og solnedgang Mølen

2011-08-30T23:43:00.002+02:00

Blåstrupe/Bluethroat, (Luscinia sveica)

Høsttrekket er godt igang. Mølen er et trekkplaster for rastende fugler og særlig etter kraftig regnvær fylles busker og kratt opp med småfugl. Nå har det vel vært regnvær det meste av den siste tida, så fugl er det alltid brukbart av her ute.Vadere er det også nesten alltid her ute på denne tida, men det veit også rovfuglene!
Derfor er vaderene svært ofte "lette" og vare hvis de har vært skremt opp av en luftens jegere tidligere.
Det var mens jeg lå skjult inne i buskene ved tangbukta, på jakt etter nettopp lettskremte calidrisvadere, at denne krabaten valgte å svinse litt rundt foran linsa, til fotografens store glede. Den var faktisk innenfor nærgrensa ved et par anledinger og jeg trodde nesten at den skulle forsyne seg av de hundrevis av småfluene som satt tett i tett på regnjakka mi!
"Tangfluene" var såpass plagsomme at jeg hele tida måtte blåse de vekk fra handa mi så jeg kunne holde linsa rolig. Heldigvis reagerte ikke hverken vadere eller blåstrupa på mine "utblåsninger" :-)

Mange bilder ble tatt av både blåstrupa og vaderne (kommer i et seinere innlegg) til tross for "flueplagen".
Sanda er også et problem da den er så fin og kommer seg inn i den minste lille krok på både linse og kamera, så etter endt økt er det risting av tøy og børsting av fotoutstyr, samt en kopp kaffe og påmontering av landskapslinse. Man kan ikke gå glipp av solnedgangen her ute!

Først når sola er trygt nede kan man begynne den lange reisen hjem :-)

Valdres- På flyene

2011-08-24T21:13:00.000+02:00

Røyskatt / Stoat (Mustela erminea)

På flyene langs Panoramaveien i Valdres har man god oversikt. Du har Golsfjellet og Hemsedal i vest.
Mot nordvest kneiser Skogshorn, med sin markante profil er den et velkjent landemerke her oppe. Mot nord-nordøst ligger jotnenes hjem, Jotunheimen. Så fra flyene kan man se snø året rundt, noe som minner meg på at vinteren aldri er langt unna....

Dramatikk over Skogshorn

Det brygger til uvær over Jotunheimen

Samling i vest

Flyene består for det meste av myr og høyvokst vierkjerr, men også små idylliske tjern og vann, samt fjellbjørkbelter og lavvokst barskog er en del av "interiøret" her. Flyene er også, fra gammelt av, et viktig seterdriftområde, som mange steder fortsatt holdes i hevd. Man skal ikke være redd for hverken hester, kyr eller geiter hvis man ferdes her oppe på platået.

Setergrend i solnedgang

Humla suser ved setergrenda

Av rovfugl her oppe dominerer tårnfalken med en brukbar bestand. Fjellvåk, myrhauk, jaktfalk og dvergfalk har jeg registrert mer enn to ganger her oppe. Lirypa tråkker jeg opp årlig, noe jeg synes er like hyggelig hver gang :-) Tranefamilier er relativt vanlig å skue på høsten, men gjerne bare på laang avstand.
Ellers huser kjerrene en vanvittig stor bestand løvsangere, de er praktisk talt overalt :-)


Fjellvåk / Rough-legged Buzzard (Buteo lagopus) over flyene

Det hender også at man støter på mer uventete bekjentskaper som denne røyskatten. En nysgjerrig og leken krabat som stiller seg opp på to bein, tar mål av oss,stormer fram i et forrykende tempo, stopper bak en stein e.l, titter fram med to forundrete øyne, for så å pile tilbake til utgangspunktet. Hyggelig nok satte denne karen på repetisjonsknappen og holdt på i minst et kvarter, til guttungens store fornøyelse....og min :-)

En dag på flyene kan by på mye! Ikke minst værskifter.....

Utrygt, men fortsatt fint vær

Regnværet nærmer seg

Kun få sekunder til et regnskyll av dimensjoner..hilsen en som veit :-)

Etter det fandenivoldske regnværet åpenbarer det seg et lite maleri

Tipper dette er årets siste innlegg fra Valdres, men gleder meg allerede til å dra tilbake neste år!!!
Framover blir det nok Mølen i fokus, før jeg drar til Jomfruland igjen og skogsfugljakt (med kamera) i de dype skogene ved Rena/Osen....

Valdres-Fra fjellmyrbekk til flomstor elv. Del II

2011-08-20T17:54:00.000+02:00

Avsluttet Del I i inngangen til gammalskauen, i min ferd fra fjellbekkilde og ned til den flomstore hovedåra nede i fjelldalen i sommer. Her inne storskauen blir terrenget brattere og mer ulendt. Bekken renner gjennom trange, små gjel. Et spennende, men tungt terreng å vandre i. Langs bekken her fant jeg mange små bortgjemte naturperler. Akkompagnert av bekkens ustanselige klukking eller energiske "brøl" blir opplevelsen enda sterkere. En kongeørn patruljerte flere ganger over meg.Vintererlene patruljerte bekkebreddene. Og jeg satt meg ned, knipset litt og slappet av. Tok meg god tid her inne....

Kongeørn / Golden Eagle subad, (Aquila chrysaetos)

Gråfluesnapper / Spotted Flycatcher (Musciapa striata)

Jernspurv / Dunnock (Prunella modularis)

Jeg er snart ved veis ende hvor fjellbekken møter storelva, en flomstor energibunt som raser ned lia. Man kan føle de enorme kreftene som er i sving når man står på kanten av elva. Man føler seg liten og ubetydelig der og da. Min reise bekkelangs vil jeg oppsummere med et gammelt ordtak:
Mange bekker små blir en stor å.

Valdres- Fra fjellmyrbekk til flomstor elv Del I

2011-08-14T23:14:00.004+02:00

Regn, regn og atter regn. Sommerens kjenningsmelodi iår!
Himmelens sluser står på vid gap. Et mørkt og dystert teppe ligger over landskapet og spytter ut
enorme mengder vanndråper. Små bekker begynner plutselig å gjøre seg bemerket. Den vesle snille bekken man vanlivis hopper over er nå blitt en frådende, ilter vannmasse. I bånn av lia venter en stadig voksende elv, Tisleia. Et brølende vanntog på vei ned til Begnadalen.

I år brukte jeg mye tid i både regnvær og i oppholdsvær til å følge bekkene både oppover og nedover.
Det er ofte ulendt og tungt å gå. Men man møter på mange gjemte naturperler. Noe som er verdt strevet :-)
I to innlegg tenkte jeg vie vannets vei fra fjellmyrutspring til flomstor elv.
Bildene er plassert i riktig rekkefølge etter som hvor bekken er i terrenget, og ikke når de er tatt!


Willow Warbler / Løvsanger, (Phylloscopus trochilus)

Red-backed Shrike / Tornskate M, (Lanius collurio)

Winchat / Buskskvett, (Saxicola rubetra)

Vi er nå kommet ned i gammalskauen og serien vil fortsette derfra i Del II.
Tenkte faktisk å avslutte med månen, da jeg ofte var svært seint hjemme, etter en lang kveld langs bekkekanten!

Valdres- I gammalskauen Del II

2011-08-07T21:08:00.002+02:00

Haukugle/Northern Hawk Owl ,(Surnia ulula) juvenil

I gammalskauen høres mange lyder. Avslappende lyder, og spennende lyder som trigger din nysgjerrighet.
Jeg er blitt var en energisk, gjentakende lyd. Høres ut som tigging...rovfugl? Jeg går med bestemte, men varsomme steg mot "målet". Lyden vedvarer og forsterkes...et godt tegn! Skauen åpner seg og jeg trer ut i et slags myrterreng omkranset av en mer glissen type barskog. En haukugleunge åpenbarer seg, og der....to til!!!
Store dunnøster, dog flygedyktige, med store forundrete gule øyne, som nysgjerrig følger med fra lavbelagte furugreiner.De skakker på hodet for liksom å ta mål av den snåle skapningen med lang svart "snute"som hele tiden sier klikk,klikk,klikk.....

Haukugle/Northern Hawk Owl ,(Surnia ulula) juvenil

Ungene til haukuglemor er noen fascinerende vesener. Uredde, nysgjerrige og med nesten menneskelig framtoning, er de en av fjellskauens store sjarmtroll! Stor i kjeften er de også!
Haukuglemor sitter et stykke bortenfor og følger vaktsomt med. Bryr seg lite om meg. Blikket er fokusert på helt andre ting: Hvis ungene flyr et lite stykke stivner hun til eller er det noe som rørte seg i lyngen?

Haukugle/Northern Hawk Owl ,(Surnia ulula)adult

Etterhvert forsvinner både lyder og ugler. Jeg står igjen og nyter den nyvunnete stillheten. En svakt klukkende bekk i det fjerne, et lite vindpust og jeg er tilbake på moder jord. Skogens ro, lukt og avslappende lyder omfavner deg. I gammalkauen står tiden nesten stille, forandringer skjer langsomt, men pokker som tida flyr her inne:-)

Innover mot der regnbuen starter eller ender finnes det utrolig mye fine urørte områder

Et annet sted i skauen høres velkjente lyder. Det er lyden av en flokk korsnebb som når mine vare ører.
Flere grankorsnebbfamilier har slått seg ned i grantrærne nedenfor i lia. Ungene piper og maser som unger flest. Skogen fylles med grankorsnebblyder, lukkerlyder og sommerens kjenningsmelodi: lyden av regn!
I år hadde jeg vel ikke en eneste tur på vidda eller i fjellskauen uten å bli passe blaut!

Grankorsnebb/Common Crossbill (Loxia curvistrosa), juvenil

Grankorsnebb/Common Crossbill (Loxia curvistrosa), M

Grankorsnebb/Common Crossbill (Loxia curvistrosa), F

Neste innlegg fra Valdres blir om nettopp det våte element tipper jeg....

Valdres- I gammalskauen (Del I)

2011-07-31T23:35:00.002+02:00

Røy/Capercaillie F, (Tetrao urogallus)

Har vært 2 uker i Valdres og har en god del bilder å gå igjennom. Starter med en historie fra en spesielt opplevelsesrik dag jeg hadde i slutten av juni for to år siden. Bildene er både rykende ferske og noen eldre..

Det demrer i øst. En ny dag er på vei. Sola titter forsiktig over åskammen langt der borte. Så fjern, men allikevel så nær.

Gammelskauen står der taus og stille og forventer neppe besøk av mennesker på en stund enda....men jeg har andre planer.

Jeg har gnidd sukatene ut av øyekroken og er klar for en tur med kamerahus og telelinse.

Er, som alltid, spent på hva dagen vil bringe av opplevelser og fotomuligheter og går opp langs en grusvei som snor seg gjennom fjellskauen og opp langs tregrensa.

Sola har så vidt begynt å feste taket sitt nå og landskapet bader i et behagelig dust lys.

Aktiviteten til småfuglene har eskalert betydelig, men allikevel er det roen og følelsen av og være alene som hersker. Da, med ett, braker det løs og den ene ”blåhanen” etter den andre tar til vingene. Jeg står så nærme at jeg ser det gnistrer i øynene deres og den røde øyekammen står nærmest i brann i morgensola, blåfargene i fjærdrakta i det spesielle morgenlyset gir klengenavnet ”blåhane”, på eldre orrhaner, en overbevisende legitimitet.

Jeg står ganske stum tilbake etter kaskader av synsinntrykk, mens

den øredøvende vingebaksinga svinner hen bak lavbelagte grantrær.

Jeg trår nå ut fra den lettgåtte traktorveien og inn i mer ulendt terreng.

Granmeis/Willow Tit, (Poecile montanus)

Tretåspett/ Three-toed Woodpecker M, (Picoides tridactylus)

Skauen tetner seg til og kun enkelte lysstråler slipper til her inne. Døde trær ligger spredt overalt. Her får naturen gå sin gang uten menneskelig innblanding. Jeg er i gammelskauen.

En intens pipende tigging høres et stykke unna. Jeg tråkker varsomt framover og oppdager et spettehull. Ikke noe i veien med lungekapasiteten til disse ungene i hvertfall.

Tretåspettpappa sitter i treet ved siden av og ser mistenksomt på dette merksnodige kreaturet med kamera som har invadert deres private sfære. Etter en serie bilder av ”fatter’n” er jeg fornøyd og lar tretåspettenes daglige liv få gå sin vante gang. Jeg trasker fornøyd videre.

Myra det skjedde på for 2 år siaa..

Røy/Capercaillie F, (Tetrao urogallus) med kyllinger i nærheten

Etter en stund kommer jeg utpå en myr med spredte, småvokste furutrær. Et lite stykke utpå myra skjer det:

En større skygge beveger seg kjapt bak ei tue. Pulsen stiger og jegeren i meg er med ett satt i operativ stilling. Jeg nærmer meg tua forsiktig, kamera er klart til skudd. Et par meter fra tua dukker ”skyggen” opp igjen i form av en nydelig røy. Den ruser mot meg med stjertfjæra i vifte, men snur fort. Den sleper vingene langs bakken og forsvinner. Nå er pulsen langt over det forsvarlige. Ingen bilder ble tatt. Vil den komme fram igjen? Da hører jeg små pipelyder i fra motsatt side av hvor røya forsvant. Min overopphetede hjerne skjønner da at røya har kyllinger i nærheten og prøver og trekke oppmerksomheten bort fra hennes små, kjære dunnøster. Jeg trekker meg bort fra kyllingene og mot ”moder’n”, hun takker for ”innbydelsen” og sleper seg mot meg med åpent nebb og spredte stjertfjær. Det flotte morgenlyset treffer stjert og fugl og jeg begriper ikke hvorfor ordet røy blir brukt som negativ term i menneskelig sammenheng!!!! For noen farger, for et skuespill, for en naturopplevelse!

Seansen fortsetter en liten stund og jeg blir stadig trukket lengre bort fra ungene. Flink mor, tenkte jeg! Nok for være nok. Røya har gjort jobben sin, både som skuespiller, mor og fotoobjekt! Jeg tusler hjemover med et svært glis om kjeften, full av respekt for naturen og dens ikke-menneskelige beboere! En gjeng lavskriker med mye på hjertet, ønsker meg velkommen like ved hytta. En perfekt morgen i Valdres……

Lavskrike/ Siberian Jay, (Perisoreus infaustus)

Seine kvelder ved Gjennestadvannet og Napperødtjernet

2011-07-13T21:50:00.004+02:00

Sola har snudd, men kveldene er fortsatt lange og lyse og innbyr til kveldstraving i herlig sval temperatur.
Med kamera i hånd, eller rettere sagt montert på stativ, prøver jeg å fange sommerkvelden innimellom ruskeværet. Jeg har lett for å bli dratt til innsjøer, tjern og pytter, noe denne serien beviser.
Her er roen til å ta og føle på. Tida står stille når vannspeilet ligger der flatt og døsig mens sola gjør spede forsøk på å trenge gjennom godt vevde skytepper over åskammene i vest. Litt dansende dis over vannet og en melankolskt ytrende svarttrost i lia setter en ekstra spiss på sommertilværelsen ved tjernet, noe jeg personlig setter stor pris på :-)

Bildene over er fra Napperødtjernet i Sandefjord, et tjern jeg stadig kommer tilbake til og som utflyttede Knut Sverre Horn (de fleste på bloggen kjenner vel til han) også har et nært fohold til!
Han la igjen en liten historie i kommentarfeltet på et tidligere innlegg. Se her.

Gjennestadvannet i Stokke er et annet mye besøkt vann av både meg og fugleskådere rundt om.
Jeg holder meg gjerne på sørsida ved Stokke skistadion og ned mot pumpehuset. Bildene over er derfra for et par dager siden. Her finner du ikke helt den samme roen som ved Napperødtjernet, men til gjengjeld er det en fin plass for lytting etter nattsangere.

Avslutter med et speilingsbilde fra Lastelandet, Goksjø en stille kveld knipset for kun få dager siden.

Goksjø- en blikkstille sommerkveld

2011-07-05T22:32:00.001+02:00

Etter Jomfruland var jeg en uke i Valdres hvor det ble endel bilder, men disse venter jeg litt med da jeg snart skal dit igjen......
Goksjø er en eutrof innsjø som ligger hovedsaklig i Sandefjord kommune, men streifer innom både Larvik og Andebu kommuner. Goksjø er et yndet fiskevann, men passer også padlere/roere, badegjester og...fotografer :-) Disse bildene ble tatt en overskyet kveld ved Sandtangen, en liten strand ikke langt hjemmefra, bare for få dager siden.

Vannspeilet lå dønn flatt ved ankomst Sandtangen. Strandsnipene kaklet sine karakteristiske lyder utover sommerkvelden. Sola og skyene så ikke ut til å bli enige om hvordan været skulle bli de nærmeste timene, men varmen var til å ta og føle på. Sommerkvelden lå der klar til å bli foreviget :-)

Ytterst på Sandtangen hadde hele linerlefamilien samlet seg i sivet, rørsangerene sang mekanisk fra Bøbukta, rødvingetrosten delte ut sine strofer til sommerkveldens tilhørere, og småfisken plasket rundt utafor sivkanten og lagde små fine vannringer i det blikkstille vannet. Snart skulle regnet kjøle ned sommernatta og jeg tuslet stille og rolig hjem.....

God sommer!

Jomfruland Del II

2011-06-28T19:08:00.001+02:00

Her er andre og siste del fra en uke på Jomfruland. Starter med et låvesvvaleportrett tatt rett utafor soverommet på Hasselgården. Man trenger ikke gå langt for å finne motiver her og det passer meg perfekt med to unger under 4 år :-) Som flaks var hadde naboene, bla en fotograf og to fugleskådere, unger i passende alder.
Med slike naboer blir det jo også en god del foto og fugleprat når man møtes :-)

Steinskvett M

Øytangen klinger bra i en fugleskåders ører. Det er her Jomfruland Fuglestasjon hører til. Det var full aktivitet på ringmerkinga mens vi var der, men ingenting av større interesse ble fanget i løpet av uka.
Brukte et par kvelder utpå tangen på jakt etter rugdetrekkbilder. Resultatet ble "greit" det, men skulle gjerne hatt en D3s til rådighet under sånne forhold :-) Et par landskapsbilder derfra ble det også....

Rugde på trekkrunden sin

Blomstereng Øytangen

Uværet drar forbi på "innsia" av Øytangen

Jomfruland har mye natur å by på for en fotograf, men også kunst og kultur. Det ligger faktisk flere kunstgallerier her ute i havgapet og fyrtårnet er tilgjengelig for besøk. Dessuten holdes det gamle kulturlandskapet i hevd.

Hovedgården-et lite stykke Jomfruland

Skogen vokser helt ut til rullesteinsstrendene-Saltstein

Avslutter Jomfrulandkavalkaden med myrsanger, låvesvale i flukt og en solnedgang litt annerledes enn i forrige innlegg (tatt på samme sted).

Myrsanger-sommerens råeste sanger

Låvesvale-sommerens flotteste luftakrobat

Solnedgang Hasselgården

Ønsker alle besøkende en riktig god sommer!!

Jomfruland Del I

2011-06-21T22:15:00.001+02:00

Steinkobbe sløvern på svaberget

Jomfruland er en perfekt plass å dra med familien på tur. Øya er nesten bilfri, det hviler en hyggelig atmosfære over stedet, stranda ligger nære og naturen er både variert og spennende. I nord finner du Øytangen, Jomfruland Fuglestasjon og en fantastisk eikeskog som kan føre tankene til sørligere breddegrader. Det er i området her jeg ferdes og trives best på øya. Litt lenger sør ligger fyret og Nordens største ask står like ved. Like bak fyret ligger det også et lite nøkkerosetjern som er verdt et besøk. Theodor Kittelsen har beskrevet og malt dette tjernet og var tydelig en stor beundrer av øya. I dette området er det hovedsakelig barskog og hyttene begynner å ta betydelig plass av arealet herfra og sørover til Skadden, en lang rullesteinsodde helt i sør.

På vei ut til Jomfruland møtte jeg på denne gjengen med steinkobber som sløvet på svaberget, tydelig tilfreds med tilværelsen som sel her ute. Seinere i uka skulle det vise seg at hele "innsia" var fylt opp av tobis og tobisspisende jegere. Bla makrell, eller rettere sagt pir, stod tett i tett rett utenfor tobisstimene som søkte tilflukt inn mot land. Var faktisk umulig å ikke få makrell hvis du slang uti et eller annet med krok på!!! Hørte også at litt lenger ut sto det mye småsei som også tok del i gildet. Fastboende hadde visstnok ikke opplevd slike tilstander på 30-40 år! Moro og være vitne til at havet her i sør også kan produsere i "overflod" en sjelden gang :-) Dessuten er fersk makrell, stekt eller røyka, en kulinarisk opplevelse i seg sjøl.

Eikeskogen og dens utposter ved Saltstein er kanskje mine favorittplasser. Bildene over er derfra. Eikeskogen er så tett at lite lys slipper igjennom. Dette vanskeliggjør selvfølgelig fuglefotograferinga her inne, samt at fuglene bare forsvinner i løvverket. Man tager hva man haver, så da fotograferer man skogen. Det midterste bildet ble tatt til pirolens akkompagnement et stykke lenger inn i skogen. Det ble faktisk sett to piroler der mens jeg var der, men jeg fikk bare høre de. Heldigvis har jeg sett dem her ved et par anledninger før :-)

Steinskvett M med avføringspose i nebbet

Siland F

Grågås og "gråstein" ved Saltstein

Når det gjelder fuglefoto ble det hovedsakelig viet fluktfotografering, og da særlig svaler. Svaleresultatet er forøvrig vist i et tidligere innlegg. Fluktfoto kan bli "himmel" eller "helvete" og kan kanskje påføre deg noen ekstra rynker, men hva så, jeg har jo "kone" :-)

Ingen grunn til å sitte inne.....

En mørk aften ved Hovedgården........

Været var veldig ustabilt hele uka, men jeg var ute og knipset når jeg kunne....det er stabilt :-)
Avslutter med en nedadgående sommersol. Alltid en passende avrunding...

Ubuden gjest i kåken til linerleparet

2011-06-15T23:11:00.001+02:00

Har som sagt vært en uke på Jomfruland i Kragerøskjærgården og begynner å nærme meg slutten på bildegjennomgangen derfra. Begynner med en meget frustrert og bekymret far.
Det var en stille, overskyet ettermiddag ved Hasselgården på Jomfruland. Jeg duvet ved langbordet med kamera trygt plassert innenfor rekkevidde. Med naturfoto som hobby blir man nesten litt paranoid uten kamera i nærheten ute i det fri!
Med ett blei det et lurveleven borte ved låven, linerler og låvesvaler var tydelig opphisset! Her var det noe på ferde...kamera landa raskt i hånda mi og med rask gange var jeg i begivenhetenes sentrum.
Linerlepappa tok spesielt ansvar og skreik og bar seg, nesten stillende i lufta. Det varte ikke lenge før godknatringa fra 7D'n fylte tomrommet mellom linerle og låvesvalevarslinga!

Seansen varte en stund og den ukjente synderen lusket fortsatt der inne på låven. Linerlepappa begynte snart å varsle nesten helt inntil låveveggen på det høyeste punktet hvor jeg visste de hadde reir med unger.

Og ganske snart viste synderen og jegeren seg fram tittende ut av en sprekk i låveveggen. Den så nesten litt skuffa ut der den myste ned på fotografen uten bytte!

Linerlene er svart, hvit og grå og med en helt gråhvit bakgrunn i dette tilfellet syntes jeg bildene gjorde seg best i svarthvitt. Den slukørete jegeren fikk sitt bilde i farger for å ha farget den dagen med litt action uten at liv gikk tapt :-)

Låvesvaler i flukt

2011-06-05T21:33:00.001+02:00

Har akkurat returnert etter en uke på idylliske Jomfruland utenfor Kragerø. Har hatt en flott uke og endel bilder har det blitt :-) Disse må jeg nok saumfare noe seinere, da Valdres står for tur imorra. Men et par panorerte låvesvaler har jeg da fått redigert og de følger her:

Må innrømme at svalene er en av mine favorittfuglegrupper og jeg benytter sjansen til å knipse disse når forholdene ligger til rette for det; dvs når svalene matsøker lavt over åker og eng og sola ikke er for sterk.
Benytter ofte da en teknikk med prefokusering, men beholder fortsatt autofokus. Når svalene raser lavt inn i "sonen" sikter jeg faktisk litt under fuglen på åker, eng eller vann som i dette tilfellet med de to panorerte låvesvalene. Kamerahøyden ligger på rundt en meter over "grunnflaten". Dette har vist seg å øke sjansene betydelig for "rett treff" da "nesten bildene" ble veldig mange fler enn før :-)
Uansett må man påberegne en del bruk av "delete-tasten" :-)

Tjatrende og matsøkende svaler og seilere i flukt er for meg nesten selve definisjonen på sommeren.Derfor denne "sixpacken" med svalebilder. Øverste bilde og de to ovenstående er fra de to foregående år.
Nederste er rykende sommerferskt :-)
God sommer....

En morgen ved tjernet

2011-05-20T23:16:00.000+02:00

Tåka lå som graut utafor soveromsvinduet da jeg sto opp. På tide å komme seg ut i felt med andre ord.
Etter en rask kaffe og frokost, satte jeg kursen mot Napperødtjernet. Tåka skulle vise seg å være veldig lokal og forsvant på veien ned mot Goksjø. Men over vannflata hang det fortsatt brukbart med dis.
Vel framme ved Napperødtjernet kunne jeg konstatere at disen danset over tjernet, samtidig som sola gjorde forsiktige framstøt gjennom skyteppet og traff åskammen i sørenden.

Jeg knipset litt, slappet av litt og trakk inn den klare friske lufta en fuktig maimorgen ved tjernet gir.
Ørene fikk også en behagelig start på dagen. Trepiplerker, diverse trostefugl, spetter, sangere og meiser deltok i skogens morgenkor.

Det var ikke bare fuglene som er i farta om dagen men også planter og vekster. Det spirer og gror.
Ting er i utvikling. Jeg står nok rimelig stille, gjerne med kamera i hånd, men alt rundt meg ute i naturen og ved tjernet her er i konstant forandring og i høy aktivitet på denne tiden av året.

En ting er sikkert: Man finner ro ved et stille men allikevel svært aktivt skogsvann :-)

Disen ble liggende også enkelte steder på vei hjem og da jeg skuet en haug med gjødsel i disen, ja da var det bare å stoppe...... :-)

Sandlo; vitne til et skuespill

2011-05-15T20:32:00.000+02:00

Jeg ante fred og ingen fare da jeg gikk litt utenfor allfarvei og skulle krysse et lite område med fin grus og sand.
Men det var noen andre som ante uråd......og bare noen meter fra meg pilte det ut en sandlo, tilsynelatende hardt skadet! En annen holdt vakt litt lenger på sida. Her snakker vi bekymrete foreldre, og som gode eksempler for standen dro de i gang en iscenesettelse et teater verdig, for å dra oppmerksomheten bort fra sine ufødte små.

Pappa'n peip og smøyg seg fram og tilbake, for så å stikke hodet opp igjen for å få bedre oversikt over situasjonen. Moder'n var mye mer teatralsk og spilte ut sine beste kort som skuespiller.
Med ene vingen i været, lett baksende og sjanglende, krøyp hun seg bortover. Noen ganger stupte hun i bakken..altså hun brukte alle triks i boka for å virke som et lett bytte!

Det som overrasket meg mest var at hun nesten "angrep" meg der jeg lå på bakken. Hun var ikke langt unna på det nærmeste så vi snakker om en riktig så tøff dame her :-)

I slike situasjoner hvor de ligger på egg prøver man å være raskest mulig mht fototid, så etter en kort men særdeles underholdene forestilling trakk jeg meg sakte tilbake. Fru sandlo la seg raskt tilbake på sine egg, årvåken og klar til ny forestilling hvis det måtte behøves!

Sivhøne, en helt ny nabo

2011-05-09T23:06:00.000+02:00

Alltid spennende med nye naboer og at dette flotte paret skulle flytte inn i nabolaget var en liten overraskelse.
I en ytterst liten dam i utkanten av Runarskauen har de funnet sitt hjem. En lite sumpstykke følger med til dammen og inne i her liker de seg godt. Her kan de leve litt tilbaketrukket fra et ellers godt befolket og hektisk område.

Som god nabo, under 100m å gå, man jo hilse på paret. Ved første møte tok jeg det rolig og så an de nyankomne. Ingen brå bevegelser, bare lot de få vite at jeg var her. Etterhvert blir de vant med deg og så lenge man tar det sakte og rolig kan man få de på greit hold. Gode naboer :-)

Etterhvert la jeg meg ned i sumpen og prøvde å få cleen shots av de. Gjennomvåt etter stund, klarte hjeg faktisk å få de både nærme og delvis "reint". Mens jeg lå der i sumpen hoppet det faktisk en bokfink rundt beina på meg!

Ser ut til at disse trives i nabolaget, da fruen dreiv å pussa opp kåken mens jeg var på besøk. Mannen i huset var mer opptatt, til tider, å kurtisere fruen. Ikke mye lys som slipper til her inne, så actionbilder av kurtisen blir vanskelig, ihvertfall med en lyssvak linse!

Et hyggelig besøk har det vært og fruen stakk hodet sitt ut av kåken for å se om gjesten endelig hadde tenkt å komme seg hjem!

Og gjesten gikk til slutt hjem god og mett på opplevelser :-)

Alt annet enn sivhauk.....

2011-05-05T21:57:00.000+02:00

Optimistisk satte jeg meg i bilen en grytidlig morgen, med sivhaukene på Borrevannet for øyet.
Morgendisen kledde landskapet inn i et dust og behagelig slør, mens sola sendte sine første forsiktige stråler over horisonten i øst. Disen kjempet og holdt stand mot sola langt utover i morgentimene. Et fascinerende syn når disen får en gyllen beige tone av morgensolas rødmende gjennomlys.

Jeg fant meg en flott plass med god oversikt over takrørskogen i sørenden, hvor sivhaukene jakter. Godt skjult er man og. Men ingen av de tre individene som holder seg her nå, ville la seg fotografere på godt hold, så da går man litt lei etter noen timer. Bildet under er det "beste" fra seansen og er hardt croppet. Men jeg har ikke gitt meg :-)

Flere sivspurv holdt meg med selskap rundt "standplassen" min og jeg sender en takk til dem for det.
For det var svært lite som skjedde iløpet av de tre-fire timene jeg sto der.

Så nok var nok, nå ville jeg i skauen. Turen gikk til Napperødtjernet, et vernet myr og skogsområde i Sandefjord. Her trives jeg godt. Her kan jeg sette meg ned, slappe av, bare være....men ikke denne gangen!
En gjeng glade, våryre karer med store "vorter og byller" holdt konsert. Assosiasjonene gikk raskt til Lemmy og Motorhead, men sjøl han må bli imponert av denne gjengen. "Groupiesene" var så absolutt til stede og jeg så flere "kosegrupper" som ikke la skjul på hva de holdt på med! De lå rett og slett paddeflate for gutta. Bilder av sånt får man jo ikke ta, så jeg ble avspist med et par poserende medlemmer av "bandet".

Etter et innblikk i paddenes rock'n'roll-liv passet det jo fint og avslutte kvelden rolig på Preståsen i Sandefjord og se på solnedgangen derfra....

Tsjoing, buldring og en alt for kort sovepose

2011-04-29T20:19:00.000+02:00

Omtrent det siste jeg spør "fruen" om før jeg jeg setter meg i bilen er: "Sikker på at den nye soveposen er for voksne?" "Jada. Ikke no problem!" hørtes det tørt ifra stua. OK, da blir den gode gamle mammuten av en Ajungilakklassiker fra 80-tallet, Tyin, liggende hjemme og den nye lette og svært så komprimerte posen skal få sin debut på orreleik.
Uten Tyin-posen og med mye mindre snø enn ifjor i liene, forserer Tommy S og jeg åsene opp til myra "lekende lett", men svært svett. Myra lå der snøfri omkranset av små pytter, knauser og lyng. Perfekt!
Så var det på tide å rydde ut av sekken.....soveposen blir trukket ut av omslaget og ut kommer.... et MEGET kort eksemplar av arten! Jajamen, påsan rekker meg til øvre del av magan. Latter høres utover myra.
Så høres ivrige tastetrykk på telefonen. En svært så forbauset "frue" høres deretter i telefonen. I "familieråd" finner vi ihvertfall ut av at posen kan forlenges i fotenden med ca 30 cm. Men lenger enn det ble den absolutt ikke :-)

Et bål til pølsesviing ble så anrettet. Samtidig tar en brennende himmel farvel med oss og orrfuglens rike.
En flott kveld går over til natt. I skumringstimen høres det plutselig baksing. To orrhaner setter seg på myra, bare 20m fra oss og bålet. De tsjoer og buldrer i ca 10 min så er det hele over. Det lå forventninger i lufta da jeg forsiktig krøyp oppi min stutte sovepose...godt kledd for anledningen! En perleugle hukret i heia og dysset meg i søvn.....

Med ett begynner forestillingen. Litt logistikk inne i kamoen og man er klar. Teppet går opp og jeg kan skimte en høne på leiken, samt en åtte- ti kamerater med kamplyst. Men det er fortsatt for mørkt til å fange moroa på minnebrikka. Idet høna forsvinner blir det relativt tamt der ute. To "alfahanner" holder stand, men de slåss ikke lenger, bare viser seg fram. Disse blir behørig foreviget, men fortsatt på 1600-800 ISO da sola la seg trygt bak et skyteppe i øst.

Uansett lys, forventninger av leiken og stutte soveposer var dette nok en herlig opplevelse i orrfuglens rike.....og jeg kommer tilbake.....der perleuglene hukrer og orrfuglen tsjoer og buldrer......villmarken kaller!

Til slutt en stor takk til Tommy S som lot meg få være med iår også! Følg bloggen hans her: Tommy S

Mølen: Lappspurv og Tommy S

2011-04-22T10:56:00.002+02:00

Det var usigelig mørkt ute når vekkerklokka, jentungen på 3 mnd, satt igang alarmen. Matalarmen.
Jeg snudde meg rundt og så på klokka på mobilen. Idet jeg omtrent fiska'n opp med upresise fingre, gikk alarmen på den også. Turalarmen.
Tommy S skal plukkes opp; vi skal til Mølen. Tommy må for all del ikke stå opp i sollys!! Han er en slags harmløs "mørkets fyrste" :-) Ingen tid å miste altså! Heldigvis var jeg på plass før soloppgang...phjuuh.....
På vei nedover begynte det å lysne og en flott morradis kunne skimtes over det nyvåkne landskapet.
Vi stoppet ved Halle Mølle og knipset litt der før vi entret landskapet på Mølen.

Utrolig mye tornirisk hadde ankommet, og sammen med trost og annen småfugl i morradisen, akkompagnerte de soloppgangen til en stemningsfull affære.

Etter en serie bilder i motlys og dis tok vi turen utover mot tuppen. Mye småfugl i krattet, men plutselig ble jeg var av en liten spurvefugl som "nynnet" sin ødslige strofe utover landskapet. Opp med telelinsa, jaggu var det ikke en flott lappspurv hann der borte i motlyset! Så startet en liten "jakt" på denne krabaten, og det skulle vise seg at denne var rimelig tillitsfull. Med dobbel 7D i aksjon på full guffe knatret det godt der inne blant busker og tornekratt! Den siste satt også sitt tydelige preg på den ene armen min, men litt svinn får man regne med.

Tida gikk fort og snart ble lyset altfor skarpt, så turen var snart over.
En fin opptakt til orreleikturen vi skulle ha noen dager seinere.....

For dem som evt fortsatt ikke har besøkt Tommy sin blogg klikk her
Bilder fra denne turen kommer noe seinere..

Borrevannet: Panoreringer, silhouetter og en trekryper

2011-04-17T19:48:00.000+02:00

Borrevannet er både i landssammenheng og Vestfoldsammenheng et velrennomert fugleområde, med uttallige bomber på samvittigheten. Her er varierte biotoper og artsutvalget er stort. Dessuten ligger Borrevannet hvor ytre Oslofjord er som smalest, det bidrar til at det registreres store mengder rovfugl på trekk her.
En av rovfuglartenene som hekket her ifjor var sivhauken. Hannen er på plass iår også, så han var target for turen. Men han skulle vise seg å være spesielt fotosky denne dagen.
Soloppgangen derimot skulle vise seg å være svært så spennende og variert. Sola var mer eller mindre tilslørt hele tida og ga meg muligheten til å prøve litt siluettbilder av fugl/landskap.

Jeg var nå satt i "alternativ"-modus. Det var mye fugl i lufta og grågjessa var svært så aktiv fram og tilbake til sumpen. De fløy gjerne lavt og det innbyr til panorering. Altså ble det satsing på panorering en stykke tid.
Det meste som tok sjansen på å dra forbi innenfor skuddavstand fikk unngjelde: grågjess, krikkand, kråke og stokkand ble pepret med seige, dryge salver på rundt 1/30 sek i lukkerhastighet.
Alltid moro og gå igjennom bildene etter en slik seanse...dere får bare se to ;-)

Etter litt alternativt moro er det ålreit og slappe av med litt svart kaffe i skauen. Meiser og en gransanger akkompagnerte skjenkinga. Koppen var full og rykende varm og klar til å nytes....men jaggu satt det seg ikke en trekryper på ganske kort hold...ja da fikk kaffe være kald kaffe!

Til slutt vil jeg bare nevne at det trakk over 13000 kortnebbgjess over Borrevannet denne dagen.
Ganske spektakulær opplevelse å være vitne til.
Nok en flott tur tilbakelagt og memorert i minne(brikka)...

Ærfugl i hardt vær

2011-04-11T21:06:00.000+02:00

Endelig kom den første ordentlige våruværet hit til Vestfold. Med stiv kuling fra vest, og sikkert enda mer fart i vindrøyene som formelig blåste deg bakover når du trådte ut i åpent lende, var det bare og "benke" seg til utpå en forblåst utpost langs kysten.

Målet var klart: ærfugl i heftige bølger. Siden vinden kom fra vest gir det et godt utgangspunkt for å finne en dugandes plass til dette formål. Man plasserer seg et sted med nesa mot sør, så slipper man å bli uheldig undervannsfotograf. Med den vinden som var vil sjøsprayen effektivt bli stoppet og vips, du har et mye hyggeligere arbeidsmiljø :-) Og du kommer mye nærmere fotoobjektene enn ellers, hvis du legger deg på riktig plass vel og merke.

Jeg fant meg en liten "suite" utpå en forreven odde, ca 15 m fra land. Fra suiten hadde jeg god oversikt over "bassenget". Sjøspray og bølger landet en halvmeter eller mindre fra innlosjering, lyden av frådende vannmasser som traff massivt fjell strømmet ut av "høytalerene" i et gallopperende tempo.

Det eneste jeg kunne klage på var evt den elendige "madrassen" jeg lå på! Knær og albuer fikk relativt røff behandling, og jeg må innrømme at når jeg så på disse flotte ærfuglene drømte jeg om en fluffy edderdunspute...men man våkner brått når en gigantbølge smeller i svaberget tett på!

Jeg vil også påpeke at det fulgte med en solnedgang til "suiten" som ga gjennomlys i de heftige bølgene og farget dem nesten smaragdgrønne.

Alt i alt et severdig og innholdsrikt besøk til ærfuglenes domene. Disse tøffe skapningene er tilpasset et værhardt maritimt miljø og lar seg ikke affisere av noen skarve bølger og undervannsstrømmer!
Men at en landkrabbe stikker hodet sitt opp fra sitt lune gjemmested, nei det liker de slettes ikke :-)

Helt i tåka!

2011-04-08T21:55:00.000+02:00

Når tåka ligger tjukk utafor pleier jeg sjelden å fiske fram fotoapparatet og stikke til skogs...men denne morgenen gjorde jeg det! Edelløvskogen kan jo få et dystrere og mer mystisk uttrykk i tåke, og særlig nå før bladsprett, så det ble target for turen.

I tåke er det også mindre folk ute og lydene rundt blir man mer observant på. Virker som sansene blir mer årvåkne i tåka. Jeg fant flere små edelløvskoglunder jeg brukte endel tid på. Utrolig hvor fint det kan være i disse små oasene, og hvor mye mer spennende fotomessig de blir i tåka.

Jeg som er en gammal metaldigger liker jo det litt mystiske og dystre aspektet, og her inne denne tåkelagte trelomma fant jeg nettopp det :-)

Etter en flott opplevelse inne i "mystikkens" oase, var det tid for øppna landskap og lyden av bølger som slår mot hardt fjell. Tok ikke lang tid før jeg oppdaget at enkelte av svabergene hadde "øyne", så min lille "mystikkseanse" ble forlenget med en rekke bilder av "fenomenet"!

Jeg var godt fornøyd med turen og burde vært på vei hjem, men på vei til bilen oppdaget jeg en liten innsjø produsert av lavvannet som jeg måtte knipse litt.

Tida gikk, jeg var storfornøyd, gikk til bilen, kikka på klokka på dashbordet og skjønte at kjerringa trolig ikke var like fornøyd........
Men det er en annen historie :-)

En kveld langs rullesteinstranda

2011-04-04T19:22:00.001+02:00

Ingenting er som etter en lang slitsom dag på jobb, og ta turen ned til Mølen og oppleve solnedgangen der.
Det er rein balsam for kropp og sjel!
Når jeg kom fram lå det et mørkt truende teppe med skyer i vest som var i ferd med å dekke til sola.

Litt drama i horisonten er bare fint for hele turopplevelsen hvis man bare tar seg tid til å følge med...
Det tok ikke lang tid før sola ble spist opp av det mørke teppet, men sola klarte allikevel og sende ut nok lys til å produsere en fargerik og spennende horisont mot sør.

Sjøl om jeg har gått her endel ganger nå, har hver eneste kveld hatt sin sjarm. Og sjøl om bildene risikerer og bli litt like, så er det fortsatt like moro og fange nyanser av lys og motiver.
På kveldstur her slapper man av og nyter omgivelsene, kvelden og roen......

Sidensvans-staselig,tillitsfull og tørst...

2011-03-31T21:04:00.001+02:00

Sidensvansene er alltid fin i tøyet, de kommer sjelden alene og liker og vise seg fram. Som den aristokrat den er sitter de samlet i "losjen" sin og utveksler dagens oppturer i form av muntre trillelyder.
Noen retter litt på tøyet, noen setter seg godt til rette på "plassen sin" og bare nyter havutsikten mens andre lytter ivrig med på hva kompanjongene har og si om siste utvikling på bærmarkedet.

Enkelte er mer opptat av og få seg en snack eller og ta seg en tår. Dagen derpå, kanskje?
Sidensvanser har jo blitt observert ravende full pga et altfor stort inntak av gjærete bær!
Eller kanskje han måtte skylle ned et årgangsbær? Hvem veit, men tørst var han......

Etter og ha lesket sølvstrupen bar det tilbake til plassen sin for og slappe av som en riktig livsnyter :-)

Nabofeide på sanglerkejordet

2011-03-27T10:01:00.001+02:00

Sanglerka er ankommet med full tyngde og du kan høre overtrekkende fugl sjøl om du er inne skauen.

På Mølen har det vært mange rastende sanglerker, mens de lokalt forankrede individene synger for full hals for å hevde sitt territorium. Da kan det oppstå nabofeider! Særlig et par "gretne gubber" tiltrakk seg min oppmerksomhet. De satt på hver sin gylne jordtue og bruste med fjæra mens kraftige tirader strømmet ut av det relativt spinkle nebbet deres. Øyekontakten var intens. Det lyste kampglød.

Den ene naboen tok plutselig til vingene og landet et par meter fra den andre. Med lav "åling" og kraftig fjærbrusing nærmet de seg forsiktig hverandre. Det brygget opp til nærkamp og jeg satt på huk ringside!

Med ett slapp rabalderet løs; den ene naboen satt igang et angrep ovenifra og den andre ble en smule overrumplet. Poeng til nabo nr1.

Etter en kort fight delvis nede på bakken bar det opp i lufta. Utifra bildene var det både kloring og biting mot hoderegionen. Her var alle midler tillatt! Målet helliger middelet, heter det.

Og her var målet og få det beste reviret alene og dermed økte sjanser for forplantning.

Ikke topp teknisk kvalitet på serien dessverre, men allikevel moro å få fanget såpass mye av denne fighten innenfor rammene :-)

Vintern som var......

2011-03-24T22:27:00.001+01:00

Siden vintern falmer hen, tenkte jeg og ta et bilderesyme på vintern som har vært.
Denne vintern har jeg hatt fokus på landskap, da jeg ikke har satt opp feederstasjon i skauen.
Har hatt mange flotte småturer ute i Vestfoldnaturen i vinter, da jeg ikke har tatt sjansen på og dra lenger unna mens kjerringa har gått høygravid. Men Vestfoldnaturen kan by på mange spennende motiv....
De fleste bildene her er fra Sandefjord og to fra Mølen, Larvik.

Snøspurvkamp og vårstemning Mølen

2011-03-21T19:47:00.000+01:00

Så var det helg igjen og denne gangen satte jeg kursen stødig sørover mot Mølen. Trekkfuglene har endelig funnet veien tilbake til busker, jorder og strender langs Vestfoldkysten. Da er Mølen et fint sted og være.

Det var herlig og bli møtt av hundrevis av rastende sanglerker på jordene og åpne plasser. En flokk snøspurv lettet brått da jeg kom dem for nært. Lufta ble fylt med deres glade, sprettende fluktlyder, samtidig som sola sendte sine første varmende lysstråler over åskammen i øst. Snøspurv var en targetart for turen, så jeg fulgte etter. Etter en rekke bilder og våte albuer og knær satt jeg igjen med noen få bilder som lar seg eksponere her; Snøspurv i kamp ble høydaren, men liker også "akvariums-bildet" med "svømmende fisk" og "sjøgress" :-)

Etter endt seanse trakk jeg til meg vårstemninga som rådet. Borte i lia sang en varsler for full hals. Og for en imitator...den lurte meg mang en gang! Flokker med stær og trost suste over hodet mitt, mens tjelden gaula og skreik, bare avbrutt av kaklinga til forbitrekkende grågjess. Et par sandlo gjorde sin høylytte ankomst, mens gulspurvhannen satt og varma seg i sola. DET ER VÅR! Og det er herlig :-)

Skjeggmeis, takrørskogens sjarmtroll

2011-03-14T22:03:00.001+01:00

Skjeggmeisene ved Presterødkilen i Tønsberg, Vestfold har heldigvis overlevd vinteren. Derfor satte jeg kursen nordover, akkurat som en rekke trekkfugler gjør nå om dagen, istedenfor sørover til Mølen som jeg har hatt for en liten vane å gjøre denne vinteren. Var oppe og klar en stund før soloppgang, har man en nyfødt er ikke alltid det så vanskelig! Vel framme tok det ikke lang tid før jeg hørte de karakteristiske "ping"-lydene. Jeg kunne konstatere en flokk på 14-15 stk der ute i den enorme takrørskogen.

Jeg ble stående en stund og nyte vårværet og lyden av skjeggmeisene samt et par sanglerker på trekk over kilen. Med ett forflyttet meisene seg og de landet bare 10-15m foran meg...flaks!
Kort tid etter hoppet de på bakken etter nedfallsfrø, plutselig hadde jeg en flokk skjeggmeis som pilte rundt som mus der inne i takrørskogen...moro!

Etterhvert, heldigvis fotomessig, begynte de å matsøke litt høyere opp. Jeg fant meg en liten snøhøyde med morgensola i ryggen og ventet på å få "clean"-shots. Og denne gangen hadde jeg flaks. Fikk flere gode muligheter og noen av dem ser dere her.

Forhåpentlig er de tilbake neste år også, og da blir det nok en tur eller to til Presterødkilen for og møte på takrørskogens sjarmtroll igjen!